hits

a7liv

- amatører på tur, med utstyret på g -

Ny Bæbbis på vei

  • 18.02.2018, 21:19

I morgen smeller det, da brakar det laust som fyrverkeri klokken tolv på nyttårsaften. Ja, amatørvloggen, vårt nye tilskudd til familien, kommer opp og går på egne ben, og kan by på de feteste redigeringene i byen, altså Suldis. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

I vår kjære vlogg er i vi Zürich for andre gang, en stor by i Sveits. Dårlig være var det begge gangene, dyr mat, dyre butikker, noen smoode vintage butikker, tiss og tass fra Henrik, mye shopping (Henrik mest) og ellers vandring i byens gater. Første gangen fant Henrik himmelen, sigarbar. Andre gangen fant jeg engelens hærskare, levis jeans. Zürich var en cosy by, selv i øsepøse vær, så anbefales :) Stay tooned for VLOGG! 

Processed with VSCO with a6 preset

 

 

 

 

 

 

Bæbbisen utfordrer forholdet

  • 18.02.2018, 12:58

(Bæbbisen aka vår blogg) 

Nå har vi jo blogget et stund her fra Østerrike. Bæbbisen er ikke et år enda, langt ifra, men vi har rukket å kjenne litt på dette blogglivet. Med blogg følger det med at nesa tipper mye ned i skjermen. Vi driver med litt forskjellig, så de tipper fort ned i hver sin skjerm. Så her vi satt vi da, i hver vår skjerm i Suldis. Jeg plumkelurer på tastaturet, mens Henrik driver med noe han og. 

Plutselig satt jeg her en kveld og kjente på at jeg savnet min kjære, for vi fikk liksom ikke hatt disse dype samtalene vi hadde mange av før. Alt går i bloggsnakk, amperhet om begge er sliten etter blogging eller planlegging videre. Jeg roper ut at vi har fått flere lesere, tar opp en hånd klar til en high five, men ingen hånd møter min. Så jeg snur meg mot vææænnenn min og merker at jeg savner han. Han hører ingenting , der nesa er oppi dataen. Vi har jo vært oppå hverandre i 1 mnd og en god uke nå, med ingen andre kjente, så første gang vi har vært så mye sammen. Men allikevel kunne vi føle på den store avstanden som begynte å spise seg imellom oss. Så for første gang var vi så nære som vi aldri har vært, men likevel så langt i fra hverandre. 

Jeg ble jo helt stresset. Så for meg hele Titanic skipet kræsje inn i isfjellet så hardt som det aldri har truffet før, med hele vår kjærlighet for hverandre om bord. Jeg så alt gå til buns og drukne, vår lille store ømme kjærlighet drukne rett foran oss her i Suldis. Tenkte at nå blir tysk parterapeut eneste utvei, dette går jo ei, og hvordan bygge et parforhold på tyskt grunnlag når ingen forstår en døyt tysk? Jeg skjønte fort hvor denne veien endte, og alle minnene om oss suste forbi i hodet. Alt fra første gangen jeg så den snåle bergenseren på folkehøyskole, med en bart som stadig tittet frem om ikke høvelen var raskt nok ute. En bergenser som gikk med de styggeste brillene jeg noen gang hadde sett, og tenkte at han der er den siste jeg skal gå opp alteret med. Så den siste uken før folkehøyskolen var ferdig, tok han mitt pulveriserte hjerte med storm, jeg falt pladask og hjerte mitt ble helt igjen. Jeg som aldri skulle bli forelsket i en mann igjen. Minnene om sommeren vi var sammen, før han brutalt knuste mitt hjerte og slo opp, men vi fortsatte å være venner. Så var vi god venner en stund, og aldri om jeg skulle bli sammen med noen to ganger. Så kommer han hjem fra reisen sin i de styggeste indiabuksene, han spør igjen om vi skal bli sammen og jeg er så kostbar at det blir ja på flekken. Ja, alle disse sjarmerende minnene suser forbi i en fei, før jeg innser at nå kommer slutten på historien igjen. Tenkt at bloggen, vår første egne bæbbis, var det som sakte men sikkert dro oss i hver vår skjerm. Vi blogget oss fra hverandre. 

Jeg ser opp igjen, klar til å ta støyten og sorgen som skal komme. Da lukker min kjære skjermen ned, og jeg lukker min. Kjærligheten kom like fort tilbake som vi sluker en pakke sjokolade, og tenk det uten tysk parterapeut, det var vist bare å lukke ned skjermen. Noe så enkelt. Han tar tak i valken min, jeg tar tak i hans, vi poster et nytt innlegg på bloggen og vi er sammen igjen. Han, meg og bæbbisen vår. 

Processed with VSCO with a6 preset

Friår ble til smertens år

  • 17.02.2018, 11:37

Vi har skjønt, ut fra hva vi har lest, at det nesten er inn å legge ut sine lidelser/sykdommer på bloggen. Så da tenkte vi jo at vi ikke kunne være noe dårligere, og ville slenge oss på flodbølgen. Vi har og skjønt at selvdiagnostisering er tipp topp tommel opp. Så jeg har blitt flittig bruker av lommelegen i det siste, for å finne ut hva som egentlig feiler oss. 

Alle har hver sine ting, og vi skulle kjenne ekstra godt på noen av våres lemmer her nede. Ja, det er selvfølgelig knærne mine og beina til Henrik vi snakker om. Vi har lagt inn litt snik klaging/skriving i de forskjellige innleggene, men vi har ikke fått noe medlidenhet. Derfor har vi like så greit valgt å dedikere et helt innlegg til våre kjære ben. Da kan vi få oppmerksomheten og utblåsningen en gang for alle, som vi så sårt søker etter. Neida, kommer nok mer klaging. 

Henrik har fornektet beinhinnebetennelse i mange år, som vi har selvdiagnostisert han med. Søkte litt på lommelegen her og, og fant fort en diagnose. Tidligere har lommelegen hjulpet oss å stille diagnosen anstrengt blærevegg på Henrik, og i dag spytte han på beinhinnebetennelse. Etter mer søking skjønte jeg fort at min lille venn sliter med fornektelse i tillegg. «Fornektelse er et psykisk forsvar hvor man unngår å erkjenne truende aspekter av den indre eller ytre virkeligheten. Man er blind for realiteten, enten det dreier seg om følelser, tanker eller hendelser», leste jeg på internettet. Så min stakkars venn sliter med tankesettet og. Som om ikke fysiske skulle være nok, må han nå ufrivillig slenge seg på den psykisk bølgen og. Siden Henrik var mini Henrik har han slitt med sine skjøre ben, og da også fornektet det i 23 år. Men med blogg og ferie Østerrike, da skal alt frem i lyset, det er slikt lesertallet øker på har vi sett.

Senere har det gått opp og ned med disse bena. En periode glemte vi nesten bena litt, grunnet senebetennelse som satt seg i armer, men det skal vi ikke ta i dette innlegget.  Men en ting er sikkert, det er daglige smerter med ski på bena. En ting er positivt, om han ikke lander et hopp kan han alltid skylde på at det er bena som ikke er gode, om at alt bare kollapser. Viktig å se det positive i alt har jeg lest. Også har vi en fengende sak med overskrift til VG om de vil legge ut om våre smerter og: «Blogger får ikke levd skilivet slik han var ment å leve det», eller «23 år med smerter, slik mestrer han skihverdagen» og sist men ikke minst «friår ble til smertens år». Det er fler der det kom fra! 

Vi er ikke ferdig etter Henrik sine ben, mine og pumper ut verking slik vindmøllene strømmer inn energi til det danske hjem. Det kom sigende med mye skikjøring på folkehøyskole. Føltes som at kneskålen stod en vei, og benet vridde seg motsatt vei. Det var altså ikke noe godt. Hadde lenge tenkt meg til legen, men hva er de sier, dørstokkmila er utrolig lang? Det har gått litt opp og ned, før en mente det var jumper knee, jeg og diagnostiserte meg med det. Tenkte feite og dro til Østerrike, og det gikk ikke lange stunden før knærne blusset opp som en poppeklar kvise.

Processed with VSCO with a6 preset

Kommer meg så vidt opp en trapp, eller ned for den saks skyld. Stagger meg verre rundt en gammel hvalross, og mister jeg noe på bakken, ja da er det long gone. Etter å ha selvdiagnostisert meg, ringte jeg min kiropraktor i fortvilelse. Var det noe jeg kunne gjøre for bedring med jumper knee. Nettet hadde fortalt meg opptrening i 3-6 mnd, men jeg var jo her. Kiropraktor diagnostiserte meg med overbelastning, så da står tøying på menyen. Ble litt skuffet over at google hadde satt feil diagnose, jeg som trodde google og hans gode venn lommelegen alltid hadde rett. Liten knekk i stoltheten der at jeg må frem i lyset med en feil diagnostisering, men men, fornektelse har jeg ei.  

Hvordan skal vi takle denne hverdagen med disse smertene, og ikke har vi VG på døren som vil lage intervju med oss  om våre kropper. Krenket igjen. Så som dagen er lang, piner vi oss gjennom smerter som måtte banke på. Lommislegelus rådet til å rette fokus på annet enn smertene. Men det er vanskelig når du har en fornektende kjæreste, og knær som holder deg så vidt på jordens overflate. I tillegg begynte jeg å miste troen på at lommislegelus snakket sant, eller hadde rette metoder, etter feilen han hadde gjort tidligere med min diagnose. Så da er vi er, en fornektende, en forvirra og et fokus på villspor. 

Amper alpemann

  • 16.02.2018, 17:54

Nå er vi på tredje fridagen fra bakken, men før vi valgte en liten pause, hadde vi en dag i Rendel etter all pudderet som hadde lagt seg. Vi fikk jo smaka litt av snøen mens den la seg, men denne dagen var første dagen med strålende sol etter snødrysset. Vi fyrte av gårde til Rendel, tenkte at det var stedet vi kunne rekke noe lett tilgjengelig snø, som ikke var kjørt opp. Heisturen opp ser vi at nesten alt er kjørt opp av det som er rett ved siden av løypa. Feite, tenkte vi. Her må du tydeligvis opp midt på natten å stå om du skal rekke å ta noe enslig powpow. 

Vi mistet ikke håpet totalt enda, hadde sett for oss en off piste rute vi skulle prøve å angripe før den ble omvandlet til kuleløype. Vi kommer over kanten, mye er oppkjørt, men det er noen deler vi kunne få for oss selv. Og i det vi setter utfor bakken mot uberørt pudder, starter jaget og jakten på den heilage snøen. Det var stress ass. Vi kjører rundt hele fjellsiden for å få noe for oss selv. Det kommer en hel bunch etter oss, jeg kjenner stressklumpen bygge seg litt. Når du må gå fort på slalåmski, og folk med bedre gli kommer bak, ja da kommer herr stressetuss. 

Processed with VSCO with c1 preset

De bak oss valgte heldigvis å kjøre ned litt før, mens jeg kommer heseblesende fram til Henrik. Han tenker å ta Gopro på selfiestang, få med seg dette puddermomentet, alt for bloggen vet dere. I det jeg kjører, og tar den smoodeste puddersvingen i min historie, knekker selfiestanga. Det var -13 grader, og jeg hadde allerede fryst lungene både innvendig og utvendig. Knekken på hele isberget, vår kjæreste selfiestang knakk. Hvordan jeg skal få tatt min daglige kveldsposing ute på altanen vår, i string foran speilet med rompevinkelen på G eller lage duckface fra min beste side vet ikke jeg nå. Så der røyk modellkarrieren sammen med stanga. Tenkt at noe så lite kan ha en så fatal innvirkning. 

Stanga brakk, og jeg måtte bare svanse meg videre i powpow ned. Var heller ikke den smoodeste svingen jeg har tatt i min historie, for knærne hang så vidt med. Henrik uten selfiestang kommer nedover etter meg, var ganske så dyp pudder, så litt hardcore å stå i. Videre jazzer vi på, er jo nesten marathon med de andre rundt oss. Ene stedet får jeg så god fart at det vipper fra det ene til det andre benet, før jeg knapt nok henter meg inn bak Henrik. Stopper, takknemlig for å overlevd det runnet, snur meg og der kommer en dame dumpenes ned på rassen rett bak meg. Jeg overlevde, hun knakk, jaja, en liten selvtillitsboost. I tillegg, vi rekker å sette utfor neste bakke før hun. Fikk karma senere, da tryna jeg. Videre jager vi på, har bra gli og glir fint forbi noen stykker, godfølelsen slår inn. Jager videre bak en grisetreig familie, før jeg når Henrik. Plutselig har vi klart å kontre løypen, vi er #first

Mens vi tripper bortover, som #first, kommer en mann bak oss. Han hyr inn vennene sine som er bak han igjen. «Whats your fucking problem, can´t you Get your shit together?» også noe mer på engelsk jeg ikke klarte få med meg. Han var rett bak meg, bevisst snudde jeg meg ikke. Om jeg hadde snudd meg der, er jeg sikker på at jeg hadde fått meg en rett på tryne, grunnet hans sinne. Han var verre enn en mensenfurt jente på sitt beste stadige, og det føler jeg sier sitt. 

Vi bestemmer oss for vår nedfart. Mens vi klipser på bootsa, tror du ikke han ampre fjertulfen må mase på oss og. Stressdelux i den kroppen der. «Pleas go, pleas move, you gotta move?». Var så oppgitt, og mumlet noe på engelsk som ikke han eller Henrik fikk med seg. Jeg hoppet utfor bakken så Henrik ikke skulle kjefte på illsinte sjeggituss. Tenkte at her var det best å sette utfor selv, før han hadde lempet deg ut. Fikk noen oppkavede og stressende svinger nedover, før Henrik satte utfor. Han og rakk det før han ble sparket over kanten. Ampre mannen fortsetter med sitt ulykkelige følge bortover, for et jag etter snø. 

Processed with VSCO with a6 preset

Videre nedover kjører vi forbi damen som tryna. Hun hadde følge med sin mann og et barn, som var norske. Da passet vi på å snakke engelsk, så ikke de skulle skjønne av vi var av samme nasjonalitet, det fungerte. Etter dette evige pudderjaget var både mine og Henrik sine føtter helt nedfryst, så vi stakk av gårde til nærmeste bar i bakken. Kom inn der, prøvde å få av oss skoene mens servitøren ikke ga oss fred. Kom fire ganger kjapt etter hverandre for å se om vi hadde funnet ut hva vi skulle ha. Mens hun maste på, fikk jeg av skoene, ble kvalm og trodde hele frokosten skulle komme i retur. Jeg var så kald, ble nesten redd, og føltes som en elefant satt på føttene og rugget fram og tilbake. Mens jeg jobber for å holde frokosten i magesekken, kommer damen igjen og maser. Får skvist ut kakao, mens det jeg tror er en frostskade presser på. Endelig kommer prikkingen/kløingen i mine føtter, samtidig som kakaoen ankommer bordet. Da hopper elefanten fra mine ben over på Henrik sine, han og klarer å holde frokosten nede. Etter hvert som ting stabiliserer seg i tærne, drikker vi noen som smaker som en skikkelig utvanna maskinlaget kakao. Beste med det hele, de var skikkelig små, og kosta 100 kr til sammen, thanks. vi kommer ei tilbake. 

Etter frostskader hadde kommet seg, prøvde vi oss litt til i off pisten. Sammen med eldre menn og damer  som har skidrakter fra 1980, og skiene ser ut som samme kaliber. Elsker det. Mens de fortsatte til de sene ettermiddagstimene, måtte jeg fint gi meg. Med knærne som gjorde at jeg så vidt klarte å stå oppreist på bena, klarte nesten ikke stampe ned foten så jeg fikk på meg skiene, var det bare å pakke sammen dagen. En ting er sikkert, nylagt pudder på første soldag, det er stress og en god dose moro.  

Processed with VSCO with a6 preset

 

 

Valentine og litt død

  • 14.02.2018, 21:44

I dag var den store dagen for folk flest der ute i verden, vi merket den ved å kjøre forbi hjerteballanger noen hadde hengt opp, gosselig. I dag var og starten på fire dagers fri, som vi har sett oss nødt til å ta, grunnet at bena er på syre. Satt meg ned på huk i går, kom meg så vidt opp, så gjør ikke det igjen på en stund. Snakket med farmoren til Henrik, hun hadde samme problemet, det å komme seg fra huk og opp igjen, så da kan vi bli sitttenes på huk sammen. 

Vi spiste laaang frokost og dusjet i isbreen vi har til dusj, før den vendte totalt om og det kom flytende lava ut, men ren ble vi, så skakke klage. Videre var det å stappe alt av overflødig kroppsmasse ned i den tighte tightsen. Når den har presset seg over rompa, da sitter det som superlim. Vi skulle på utflukt nede i Rankweil, hadde sett en moro trapp, så jeg var like spent som mandelen i grøten på julekvelden.  

Processed with VSCO with a6 preset

Prøvde trappen, men den gikk i så langt. Vi vurderte om vi skulle gidde å gå innover, slappa en og to, men hadde jo ikke noe bedre å finne på her så vi dura innover. Da vi kom litt innover, inn til elven og en liten skog, ingen overraskelse, Henrik måtte tisse. Så da tok vi en aldri så liten dopause, og jeg filmet og tok bilder flittig. 

Processed with VSCO with a6 preset

Vi fulgte elven innover, før den kom til en demning. Mens vi hadde gått innover hadde vi sett at det gikk en liten bro inntil fjellet på andre siden, så den måtte vi selvfølgelig opp på. Tipset jo om urbex i går som en liten ting man kunne gjøre på denne store dagen, så tok faktisk eget tips i hende. Elven var ikke lett å komme over, men vi fikk humpet oss over noen glatte steiner, og det var verdt det. Broen gikk under fjell som stakk ut alle veier, istapper som hang over alt (passa på å ikke få hodet), og kom til noen gamle vannverk greier tror vi. Var både en og to dører som var stengt, men alt stod jo på tysk, så da glei vi pent forbi. Ene huset i enden minnet om «dont breath» (film), så det var creepy, men vi overlevde. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with m5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Så var det elveturen tilbake som stod for tur. Og den skulle bli det mest romantiske jeg har opplevd. Klarer å plumpe i vannet med den ene foten, min kjære Nike blir våt, uff. Henrik knegger godt der han hadde kommet seg over tørr. Da var vi kommet til siste hopp før vi var over. Henrik kommer seg akkurat over, før han bestemmer seg for å hjelpe meg. Er en smule kortere i lort fallet, så å skræve over vannet er ikke bare bare. Jeg snur meg mot han, og idet jeg ser rett mot han faller den gedigne steinen i vannet. Den skulle hjelpe meg over, men sprutet meg mitt i tryne, jo takk for den vennen. Hadde til og med spandert mascara på denne dagen, men den ble jo fint skyldt bort. 

Det positive med dette, jeg fikk viljen min med å titte på et kjøpesenter. Turen på vei hjem var og uforglemmelig. På motorveien i 100 kommer det en klump mot oss og smeller i taket/skiboksen. Det var rett før det glapp i buksa på begge to, men det gikk heldigvis greit. Svingte av for å se om vi hadde bulket fars bil, kunne fort endt turen der om flere tusen måtte ut i Reperasjon. Jeg går ut før Henrik trer ut fra førersete og ser opp. Da kommer det beste jentehylet bare en gal fan av Beyoncé klarer å skvise ut. Og der er jeg sikker på gleppet i buksa kom. Rett over hang den døde fuglen, som valgte å ende sitt liv rett inn i skiboksen vår. Den var skikkelig fin, lignet nesten på en hauk, og hadde vel egentlig flere gode år i vente. Noen som vet hva slags fugl det er? Som begravelse hjalp en mann oss med å henge den opp på gjerde lengre bort, til reven sa han. Der gikk livet i skyene, fri og frank, rett i munnen på en rev, jaja, shit happens har jeg hørt. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Vi dro videre, glad det ikke var vi som skulle inn i mikkel revs munn i natt, med tre plater sjokolade og sjokolade egg  hjem igjen. Til ære for vår døde venn, spilte vi av Bred Dina vida vingar, med vår alles folkekjære Sissel Kyrkjebø. Fly inn i evigheten på dine vakre vinger, og svev i nåde. Hvil i fred lille venn, du var høyt elsket, får vi håpe.  

 

Valentines til folket

  • 13.02.2018, 19:30

I dag snappet vi opp at valentines day nærmer seg med stormskritt, den står opp med sola imorgen allerede. En dag vi helt hadde glemt her vi suller oss inn i vår egen bloggboble i Suldis. Så hva kan man gjøre på den mest romlemantiske, klissete, kvalmeste dagen som finnes i året? 

Nå kan jeg endelig si at jeg synes denne dagen er klissete og kvalm, uten å virke singel og bitter. Har jo kar, så ingen kan ta meg på det. Eller er det fordi han nesten glemte det i fjor, så jeg er litt bitter fra det  kanskje, spekulasjoner dere kan få lage dere. I hvert fall la oss se på hva man kan finne på på denne staslig dagen. 

Processed with VSCO with a6 preset

(En ting er viktig, gi hverandre litt kjærleik på deres måte)

Jeg og Henrik har blitt skuffet de fleste Valentines dagene. Vi har spurt venner om de ville leke med oss, men de skulle på date med hver sin kjære. Skjønte ikke vi noe av, alle planlagte date på samme dag. Så så vi alle hjertene som herjet verre enn stormen Tor, bamser med masse klisje tekster og kjærestepar hvor en du vendte deg. Ingen ville leke med oss, så da måtte vi leke alene. Det moro med dette var at denne Valentines dagen var ikke vi sammen, vi var ekser. Men det stoppet ikke oss, hadde tidenes date vi, som ikke var planlagt en gang. Tur opp til fløyen, etterfulgt av en muffins delings og frappe på Starbucks. Beste med alt, sola strålte fra klar himmel for en gangs skyld i Bergen, så vi kosa oss gløgg vi. Etter den Valentines dagen som ekser, har det egentlig bare gått nedover der i fra, siden har vi glemt dagen. 

Vi har googla litt rundt for dere, så dere kan få noen gode tips om du absolutt vil gi denne dagen oppmerksomhet. Vi har planer om sove, sove litt til, hvile beina og spise godteri. Er vi virkelig gale drar vi kanskje å kjøper oss noe digg fra McDonalds. Men over til dere, what can you dooo??

Gå å kjøp deg noe snasent, og si det er så partnere kan få se deg i noe snaxcy, det kaller jeg vinn vinn og en god unnskyldning. Det var mer en gave enn noe å gjøre, men vi tok den med, alle skal få.

Dere kan jo ta standarden å spise ute, men hvorfor gjøre det en dag alle andre og skal være ute? Blir nesten som å trene 3 januar vettu, det er for trangt og klamt når halve befolkningen skal oppfylle nyttårsforsettene sine. 

Leste og at på Valentines er det ikke bare rosesalget som skyter i været, kondomer strømmer vist ut av butikkene og. Ikke for overraskende, graviditetstester har høysesong i mars. Så kanskje det er noe å gi din kjære, før det blir tomt. Kan hende vi er inne for en kondom - og graviditetstestkrise, på lik linje som vi hadde smørkrise for noen år siden. Dumt om du ikke har peiling på om du venter en Bæbbis, det kan jo bli en hyggelig eller mer sjokkerende overraskelse. Om storken skulle komme på døren, vet du hva du skal gjøre de neste Valentines dagene. Da blir det fort bleieskift og tørking av gulp. Kan hende Henrik må hjelpe meg med gulpen i morgen, for kjenner lunsjen presse litt på bare av å skrive et Valentines innlegg. Men, hva gjør vi ikke for leserne våres?   

Over til flere ting å gi. Du kan gi din kjære en kjæreste-sightseeing på en benk i byen, hvor dere kan glane på alle klissete par, humre og se hvilket dere ikke vil være. Kjøp med en popcorn fra en kino i nærheten, så blir det nesten 4D på den benken vettu. Dette må jo være en fin innledning til å prate om forholdet, om det er noe som bør rettes på? En litt morsommere måte å lede inn på temaet. Eller ta rådene fra googlet om hva single bør gjøre denne dagen. Der fant jeg gå på blinde date. Da kan dere gå på hver deres, hvor den ene kan følge med på når den andre er på date og vise versa. Var på tinder date en gang, var så fælt at jeg holdt på å dø, sjeleglad for å komme på meny bak fiskedisken og filetere litt.  

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Nei, hadde det vært opp til meg hadde jeg ventet noen dager til alle våryre sjeler har roet seg der ute. Da kanskje tatt en: spill så mye du vil bowling, midt på dagen da ingen er der, anbefales. Eller bare gjør det dere digger sammen, ha det litt morosamt. Liten telttur, urbex, sjokolade inni banan på bål eller dra til et badeland å skli i sklier. Vær litt Yolo å skli to der det bare er lov til en. Eller så kan dere bare leie et hus i gokk som oss, å stå på ski, det og funker. Eller lage muffins i en kopp, det er topp. Vi driter i hvert fall i denne dagen, leker og har det gøy de andre 364 dagene i året. Valentines Day blir streike dag her i hjemmet, kanskje han får et klapp på kinnet om jeg er på godsiden. 

(Hænrikken klaskæ´rn inn med stil)

Håper dere fikk et tips, eller har dere allerede drømt dere bort i planer dere skal gjøre med deres elskede denne dagen? 

Kropp er topp, unntatt våres!

  • 12.02.2018, 20:25

Endelig kom cm med snø her i Østerrike og ikke bare hjemme i Norge. Selv om værgudene endelig ser ut til å være med oss, gidder ikke beinhinnebetennelse og overbelastning av knær å være med på laget. Med disse vondhetene  passer det bra å være på en 3 mnd ferie med ski i Alpene. Jaja, kiropraktorer er satt på saken, så får håpe noe bedres. Her kommer en liten to dagers nedtur kjapt oppsummert.  

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Vi tok en optimistisk tur til Zürs, for å smake på noe av nysnøen som var meldt. Skulle prøve de nye snowboardskoene mine, og det var noe av det merkeligste. Er vandt til å ha en eller to str for store sko, alltid lånt av kjente, så når jeg nå hadde på sko som passet og var stivere, Guri malla. Fikk helt sperren for å ta tåsving, la oss bare si at rompa fikk kjørt seg. Etter hvert fungerte svingene litt bedre, var elendig sikt, men lærer meg i hvert fall snowboard i blinde. For å gjøre det bedre tok Henrik meg med i barnebakken, hvor jeg så vidt hang på heisen opp, og bakken var mer skeiv en selveste Finn Schjøll. Med betennelse som slukte Henrik, hans livsgnist pluss dårlig sikt, tok vi en tidlig dag og havnet med trøstespising på Mcdonalds, igjen. Beste deppematen, kan anbefales. 

Enda en ny dag kom, med mer pudder enn forrige. Det hadde snødd 20 cm, og vi kunne lukte powpow helt her borte i Suldis. Det sier litt, for vi er 55 lange min unna trekket. Vi dro avgårde igjen, Henrik stoked som aldri før, jeg litt mer skeptisk til sikten. Vi ankom til tonnevis av snø, kom et lite lass med løssnø rennende inn veien. Yeah boy. Fikk et rompepledd fra heisfolkene, som vi kunne varme stumpen på på vei opp. Henrik lignet et scotte der han satt, mens jeg mer en nonnis. 

Pudderen hadde kommet, med dårlig sikt på kjøpet, på nytt prøvde vi oss som blinde, og vurderte Paralympics. Slo den tanken bort, og kom oss fort inn i skogen, der jeg tryna. Det var knekken, snøen bare dro meg med videre, tidenes akebakke. Samtidig som bakken dro meg med nedover, dro den og av skien min. Skien valgte å bli stuck  i toppen av bakken. Så da fikk jeg en mini topptur i skogen, ikke så fornøyd med den. Etter litt kom jeg meg opp til min elskede ski, andpusten og amper. Begynte å ake ned til den andre skien igjen. Fortsatt veldig god glid i den bakken, var rett før jeg akte forbi den andre skien. På hengende håret fikk jeg stoppet. Videre fikk vi litt pudder smack i ansiktet, det var deilig, og begges bein verka bedre enn aldri før. Så da måtte vi bare pakke sammen denne dagen og, etter to nedfarter pluss en mini topptur. 

Processed with VSCO with a6 preset

Med krøplete kropper stagget vi oss i vei til Bregenz, der fikk vi kjøpt oss lue og caps, så det var godt for shopaholikersjela. Her fikk vi endelig spist på en litt mer ordentlig cafe, der damen bak kassa så en smule rart på meg da jeg sa ja til XL frappe. Denne kroppen bygges ikke av seg selv, ville jeg si, men kunne ikke nok tysk til det. Shoppingen i Bregenz fantes ikke. Spurte en hip girl om litt tips, og svaret var at Bregenz ikke var noe til shopping by. Jaja, tenkte vi, enda en liten bommert der. Vi fant hvertfall vårt nye hjem her med bil, fikk testa fisheye linsen, fant en vegg vi kunne ta bilder ved og hvert vårt solbrille par. Henrik sitt kostet knappe 5000-7000 kr, mens jeg falt for den billig varianten til nette 3000 kr. Da gikk vi tomhendt hjem derifra. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Om noen har tips om cosy byer, smoode shopping steder eller annet jovialt å gjøre i Østerrike, så rop gjerne ut?! Som dere har sett i noen av innleggene nå, har vi gått på litt bommerter med stedene vi har dratt til. Vi har det egentlig ganske kjekt her, hvis noen skulle stusse! Bare litt trist over bein som ikke fungerte, så noen trøstemåltider hos McDonalds måtte til.  

Los Tacolitos-tragedien

  • 12.02.2018, 17:11

Siden det er taco-mandag, tenkte vi å fortelle dere litt om los tacos her i Østerrike. Vi lager det meste av middager selv her nede. En ferie på 3 mnd, uten papsen sin lommebok, holder ikke økonomien til buffet på Kina restaurant hver dag. Hadde vi hatt muligheten, hadde det fort blitt det. Kanskje vi skal nevne vi er bloggere å spørre om de vil sponse? 

Etter noen oppfinnsomme middager fristet den gode gamle norske tacoen igjen. Vi tok en rusletur inn på butikken for å ctache litt tacostuff. Vi raida hver hylle, men ingen taco i sikte, og tenkte hva søren? Første gangen vi lette fikk vi spurt en gutt om de hadde taco. Først skjønte han ikke helt, så tenkte han litt og begynte å vise oss vei, og vi fant noe. Vi ble jo sjeleglad og jeg ble jo nesten forelsket, men tacohyllen her i Østerrike er ikke akkurat som i Norge. I Norge finner vi jo reoler med tacolitas, her er det som vi skrev, EN hylle. Senere så vi på spar, og de hadde to ich på det beste, slik du ser på bilde. Videre tok vi turen innom Mpreis, og de hadde søren med tortillachips. Den kvelden var det tacofest. Vi hadde funnet tortillachips. Har en butikk tortillachips, ja da er det en god tacobutikk. 

Processed with VSCO with a5 preset

(Kokosmelk, ja det har de i seks forskjellige sorter! Tydelig favorisering på etnisitet her)

Men da vet dere det, skal du lage tacos i Østerrike, da blir det den helt basic, om ikke mindre enn det. Ikke forvent mye, for mexicaneren har tydeligvis ikke satt sine spor her. Så da får dere ta på dere mexicaner hattene og nyte tacomandagen ;)   

Jomfrutur ble til fast forhold

  • 11.02.2018, 17:46

Noen har ment at vi fremtrer litt pessimistiske i forhold til hvordan vi skriver her på bloggelus, og har undret seg som vi faktisk har det greit her nede. Vi har bare valgt å være brutalt ærlige, så forrige innlegg med Jomfrutur til Rendel, smalt vi til med litt positivitet, fordi det var en skikkelig bra dag. Og tro det eller ei du som sitter bak dataskjermen, vi hadde enda en utrolig bra dag i Rendel. Jeg vet det, vi hadde ikke trodd at vi skulle skyte gullhøna to dager på rad. For ut i fra hva vi har skrevet før skjønner dere jo at vi heller skyter blodigla 20 ganger, før vi får en halv gullhøne på pilen. 

Processed with VSCO with a6 preset

(Fornøyd jente med dagens fangst av føre det der)

Så i dag, så vår herre med nåde til oss, og ga oss en solfylt dag med masse deilig snø i Rendel. Vi har helt klart funnet vårt fav sted her, og det er Rendel. Vi testet jo som sagt ut to løyper fra guideboken forrige gang vi var her, og tenkte å se mer på disse to. Off piste løypene er ofte store og lange, så er mange steder å velge mellom i samme off piste rute, og det er digg. Ene stedet var det en ti min gåtur tilbake til trekket, men da har vi tid til å teste selfistanga. Henrik så ikke at den var på film, da fikk masse minifilmer, det er stas.    

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Den ene turen tok vi inn i litt skog, og her var slush på menyen. Noe bratt, noe slakt og masse moro. Hænrikken prøvde seg på et hopp og landa på rompa så det sang. Jeg prøvde med to ganger på en liten klump/hopp og landet begge gangene så det sang. Jups, x-games kan bare ringe meg. Neste tur gikk i en renne, der og var det smood pudder som ikke var ihjel kjørt av alle andre, og vi fikk noen linjer for oss selv. Før vi skulle sette fart utfor kom det noen dansker bak oss, ble så stresset for at de skulle ta løypen vår, så jagde Henrik av gårde. Vi så heldigvis aldri mer til de, og vi var i hvert fall først ned den renna. 

Processed with VSCO with a6 preset

(klapper på skoene, hører danskene bak fjellet nærme seg)

Neste tur gikk til renna vi beseiret forrige gang, det gjorde vi denne gangen og med litt dårligere snø. Mestrer det meste av snøforhold nå, så er ikke å se bort i fra en Supervention 3. Videre kjørte vi langs fjellet på en annen side enn den vi tok forrige gang, og det var her den nydelige høna lå og venta på oss. Verpeklar og fager. Vi fant en flate for oss selv hvor det bare var å pumpe på nedover. Jeg ble så gira at jeg kjørte for langt, skjønte først ikke hvorfor ikke Henrik var rett bak meg lenger, som endte med at jeg fikk en liten gåtur igjen. Fikk to mer svinger i nydelig powpow enn Henrik, så gåturen var verdt det. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Stoked og glade tok vi gondolen mot bilen, hvor vi tok en afterski for oss selv alene på en bar på et hotell. Koselig å bli kjent med folk si. Jo flere du blir kjent med og står med, jo mindre pudder på deg! Siden jeg fikk stukket fra danskene så fort jeg kunne, jo mere pow i rennen på oss. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset 

Da var vel denne dagen over. Preppemaskinene møtte vi å bunnen av bakken, og Henrik fikk tømt blæren, så da følte vi denne dagen var fullført. 

 

 

5 Supre, kjappe og usunne retter

  • 10.02.2018, 19:41

Trenger du noe rask og godt, noe flott på tampen, da har vi lagd en liten liste for deg. Har du for mye energi? Ja, da kan disse rettene hjelpe deg med å roe deg litt ned. Du blir litt sånn god, slapp og litt for mett. Eller de fører til at du må akutt skikkelig på do, så da vet du hva som bør være i nærheten. 

Processed with VSCO with a5 preset

Nummer 5 - Besøk hos besteforeldre   
Her slipper du å lage noe selv. Hos våre besteforeldre er det alltid noe kake på menyen, med noe attåt. Henrik sin farmor har alltid rullekake, med krem selvfølgelig, som er den deiligste kaken. Den metter liksom ikke med en gang, så du kan få plass til hele rullen om du er god. Min mormor hadde alltid det nyeste av søtsaker fra butikken, eller is i fryseren, og om det var tomt var det bare å kjøpe mer fra butikken. Til hvert familieselskaper lagde hun alle mulig retter etter hva de forskjellige barnebarna likte, så du fant alltid en av favorittene dine på bordet. 

Hos besteforeldre er det ikke lov å ikke spise, da blir det stilt spørsmål, og du har alltid plass til en til. Beste, du slipper å tenke selv. Du bare kommer som du er, med full eller tom lommebok, og bordet er dekket! 

Nummer 4 - Café
Vi gikk på en i Bregenz, som het Cafezito. Her tok vi en møffin. Jeg med banan og sjokolade, mr H tok sjokolade med ostekake som topping. De hadde 4 forskjellige størrelser på frappen, s - m - l - xl, så her tok jeg selvfølgelig den største, vi skulle jo bli mett av denne lunsjen. Hænrikken fikk sjokolade, mens jeg tok coockie frappe. Her tenkte jeg litt smart om jeg skal få si det selv. Jeg valgte muffins til mat, så da tok jeg coockie i frappen, så fikk jeg begge deler, både muffins og kake. Er ikke det genialt så vet ikke jeg. Dette fikk vi på sånn 10 min, kjempe kjapt. 

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

Nummer 3 - Buffet på kinarestaurant
Dette prøvde jeg og Henrik her om dagen. Vi orket ikke, etter en lang dag i trekket med masse digg off piste, å dra hjem å mekke en passe sunn pai. Da falt valget lett på buffet på Young Feng, hvor du kan spise så mye du vil for 160 kr. Vi slang på en stor cola, som vi kunne skylle frityrrettene ordentlig ned med. Det var så godt det. Masse fet mat som bare fyller opp årene. Alt har jo en form for glasur eller frityr rundt seg, som knaser og ruller godt i munn. Det beste av alt, som vi ikke vist når vi valgte buffet, det var at dessert var inkludert. O mah gaaad!!! Vi kunne og startet med salat, men det droppet vi selvfølgelig, måtte jo ha plass til mest mulig frityr og digg. 

Så etter to gode runder i buffeten, pluss litt sånn små ting på en annen asjett, tok vi is. Det beste her, var en skikkelig tykk og digg karamellsaus du kunne ta så mye du ville av på toppen. Så jeg og Henrik tok like så greit noen skjeer med bare sausen. Her kommer den akutte doen inn. Da har vi hadde kjørt hjem, måtte Henrik så på do at det bobla i magen. Meg gikk det egentlig fint med, før vi kom opp i leiligheten. Måtte så plutselig på do at jeg ikke klarte snakke med mamsen, fordi jeg måtte konse sånn på å holde meg. Duften av silotank sev sakte men sikkert rundt i hele leiligheten. Men vi begge var enige om at det var verdt det, og vi skal tilbake! Om du noen gang er i Rankweil, tviler litt på det (hvis ikke du gjør samme bommerten på airbnb som oss), så anbefales Young Feng VELDIG. 

Nummer 2 - McDonalds i utlandet (pluss all annen fastfood egentlig)
Mcdonalds i utlandet er jo 7 ganger diggere enn i Norge, og billigere er det og. Du kan velge mellom mange forskjellige retter som vi ikke har i Norge, og forskjellige desserter. Du spiser før du plutselig blir stinn mett, deilig. Da er det viktig å skylle bort middagen med en dessert, hjelper alltid. En fridag tok vi en date her. Henrik bestilte en burger med röstipotet på, mens jeg lagde min egen. Passer perfekt for en kresen gane slik som min. Beste av alt med Mcdonalds i utlandet, fikk maten på under 5 min, anbefales! 

Nummer 1 - Kjedespising 
Dette er helt klart en av våre favoritter. Du bare går straka vegen til butikken, tar med deg en handlevogn, går kjapt forbi frukt og grønt avdelingen, selv om du har lest masse om sunne tips i bloggnorge. Gå rett videre til godteri - og potetgull hylla og grab med deg det du måtte føle for. Våre klassikere er cheesedoodles, potetgull og en dipp, seff brus eller noe sjokko. Når du gjør dette, ikke tenkte på studiebudsjett eller økonomi, her skal du bare ta det du måtte føle for, la godis humla suse.  

Føler du deg virkelig i slaget, og vil at det skal ta litt lengre tid, ja da slår du til med en brownie. Dette er og en klassiker hos oss. Orker du ikke vente på at den skal steke ferdig, da funker det fett å bare spise røra som den er. Glir lett og smidig ned. 

Om du er kjapp i butikken, kan du nok klare dette på under 10 min og, ANBEFALES! 

Da håper vi du har fått noen tips og triks til neste gang du trenger noe supert, kjapt og usunt. Dette er hvert fall våre 5 favoritter som stadig går igjen i heimen. Prøv den du måtte like best, og la det ese. 



  

Jomfrutur til Rendel

  • 09.02.2018, 16:48

Vi trodde vi hadde funnet himmelen av Alpene da vi var i Stuben og Zürs, men det skulle vise seg å være Rendel. Vi hadde en liten tur til Rendell en gang før, men fikk ikke det beste inntrykket. Det var dagen før det ble skikkelig snøstorm, og de hadde bare en gondol åpen, alt annet var stengt. Jeg var ganske sikker på at det var et dritt sted, men vi skulle prøve det igjen senere, for å se om det kunne gi oss noe bedre i sollys. Da prøvde vi Rendel en gang til, og fytti katta for et nice sted. Fortjente en liten hallelujadans. 

Processed with VSCO with a6 preset

Off piste OVERALT, og utrolig lett tilgjengelig. Vi bestemte oss for å prøve to av rutene fra en guidebok. Den første hadde mye mer å by på enn hva boken hadde vist, og det var skamnice. Utrolig mye å ta av, så selv om det var ganske bra oppkjørt kunne vi finne noe kjørt på siden for oss selv. 

Tok en liten tilfreds lunsj, etterfulgt av et mini hopp fra taket på en bod, da følte jeg meg swaga. Videre nedover møtte vi på en guide, han var kos og hjalp oss med veien. Om vi hadde fortsatt videre nedover, hadde vi fått oss ny 30 min gåtur bortover, men nå slapp vi det, så han fyren ble vi glad i. I tillegg var han guide i Bergen, så da så jo Henrik bare kjærligheten suse for hans øyne. 

Videre valgte vi å se på den siste off piste ruten, så vi har den klart for oss til disse nydelig pudderdagene vi venter så desperat på. Denne ruten var amazing den og, og når den får litt powpow i seg, da jubler halleluja bjellene. Vi så noen andre som gikk litt opp i terrenget og stod ned en renne, så Henrik tenkte vi kan gå opp å se. Litt muggen med vonde knær ble jeg med, og det ble dødsnice det og. Var egentlig ikke så nervøs, før Hænrikken begynte å fortelle om sine nerver og hvordan jeg ikke måtte falle. Da ble jo jeg og plutselig usikker. Vi sendte mannen først ned, etterfulgt av meg. I renna var det skikkelig smood snø, gikk i sneglefart på toppen, men fytti katta som vi kosa våss. Smilte hele veien ned vettu. Hænrikken likte stedet så godt at han markerte territoriet sitt som vanlig (Anstrengt blærevegg?!).  

Processed with VSCO with a5 preset

(Når du er glad, men beina klarer ikke mer)

Da renna var conquered, seilte vi videre nedover. Kom til tidenes kuleløype, før trekket åpnet seg for våre øyne. Tilfredsstilt og fornøyd med dagen, gikk vi for å fikse den nye sekken hvor ene hempen hadde falt av. Og tror det eller ei, mannen som minner meg om min hyggelig kiropraktor fikset den for meg. Med hendene og sekken over hode kom han seirende ut fra bakrommet, og jeg måtte bare smile igjen vettu. Så da tusla jeg med min fiksede sekk, og Henrik som måtte tisse, strålende glad hjem igjen. En av de første dagene vi ikke har bomma totalt på løyper, så da begynner det å komme seg, håper vi! Til slutt en liten high five to the Alps :D  

Skål for taperen!

  • 08.02.2018, 20:04

Vi stod opp og snøen dalte nydelig ned, så da bestemte vi oss for å ta en hjemmedag. Vi har jo mast om denne puddern, men begge sov jo nesten ikke i natt, så da var vi ganske døde da dagen bestemte seg for å begynne. Tidspunktet passet oss litt dårlig i dag. Mens pudderen dalte i skianlegget, tok vi turen til McDonalds for å få mer markert dobbelthake. Tok en mcflurry i tillegg for å være sikker. Videre gikk turen til bowling, den lå inne på et lager, kjempe merkelig, men den funka fett. Ble spilt om at taperen av en runde måtte ta en shot av Henrik sin innkjøpte jagermeister. Jeg veant første, og da det virkelig gjladt, ja da tapte jeg begge gangene. Så skål til meg! 

Processed with VSCO with a6 preset  

Den glade vinneren, med egen bøøøørgarrr! 

Cocky vinneren! 

Processed with VSCO with a6 preset

Livet som toppblogger

  • 08.02.2018, 13:18

Det er jo et sant mareritt og slit å være toppblogger, har vi skjønt etter å ha lest litt rundt. Det er et evig jag og press for disse bloggerne våre. De må ha med kameraet på tur, de må tenke konstant på bloggen, hva skal neste innlegg være og de må til alle tider være inspirerende. Ja, de må til og med dokumentere hvert måltid, og spesielt hver eneste treningsøkt, samt ukens handletur med alt av sunne matvarer. Det er så mye at de har bare tid til bloggen, masse reising, mye shopping, designerveske etter designerveske, møter, svare på Mail, mye kafé, lunsj og selvfølgelig litt rødvinsdrikking på kvelden, eller til lunsjtid, eller når det måtte passe egentlig. Denne rødvinsflasken er blitt viktig å ta med seg på vei hjem, for da blir det noe mer stilfullt og classy over innlegget, har vi snappet opp. 

La oss snakke om alt de må annonsere for, stakkarene. De får pakker på døren som konstant må åpnes med nye gratis ting, ja hva skal man gjøre med alt det der. Papp- og papirkutt utsettes de og for. Neste er å få gratis lashes og ny gratis hårklipp, og Hendrix Hair anbefaler mange av de så varmt. Ti talls med klokker må de holde styr på fra Daniel Wellington, for ikke å snakke om å holde styr på en garderobe som er stappet verre enn en stuffa kalkun på nyttårsaften med outfits fra Nelly. Ikke nok med at Nelly fyller opp alt de har av skapplass, de skal at på til dra med hele gjengen til Jamaica. Der tar de verdifull tid til disse toppbloggerne, de kommer bakpå med svaring på mail, og Nelly gir de et jetlag uten like. Hvordan skal dette ende?, har vi tenkt mange ganger. 

(Det ser ut som det skal ende med knekken og fall)

De har en jobb 24/7, som de vist aldri kan ta fri fra. Hvis ikke tilfeldigvis de er borte fra bloggen noen uker uten å gi beskjed. Da kommer de ofte tilbake og er selv overrasket over at de var så lenge borte, og at det ble vist en bloggpause. Det er vist noe annet en ferie og fri, det skjedde ubevisst. 

De må streve hver dag for å skrive fristene innlegg for å opprettholde leserne sine, og vet du hva, det krever sitt av energi. For det kommer vist ikke gratis det å ligge på topp. Mens Johaug, hun fikk vel langrennsbena i gave fra vår herre når hun ble født. Skulle ikke så mye trening til der, og tenke på OL gjør hun sikkert svært sjeldent. Alle våre mørke herrer i dress, ja de fikk stresskoffert og slips i det de kom ut av mors mage. En god slant på konto var der før de i det hele tatt var planlagt, så de kunne sitte på et fancy kontor i fremtiden å snakke i telefon og virke viktig. Businessman kom av seg selv.  Og vår alles Kjære Olav Thon fikk helt sikkert hotellene dumpenes ned i fanget og millionene slengt etter seg, krevde ikke så mye jobb det der. 

Toppbloggerne må skrive gripenes innlegg med poesi og angst, og har ikke de angst må de prøve å finne en i nær omkrets de kan dele om, for å opprettholde influencers rollen. Mens vi vanlige borgere kan hvile trygt på våre laurbærblad med en 8-4 jobb. Får nesten litt flashback til bønder som klager over det slitsomme livet som bonde. Kanskje staten bør bevilge penger til toppbloggere snart? Siden de har det strevsomt med å brette seg ut personlig, og ikke er det noe lett med 100 000 inn på konto hver mnd for å dra til en solfylt strand og ta bilde i bikini, som viser kløft, hofte og rompe fra beste vinkel. Det å  måtte bli pålagt tittelen forbilde, når det eneste du vil er å fylle leppene og ta botox i fred. Du får tydeligvis heller ikke lov til å komme med dine meninger, fordi du kommer i en viss innpakning, men som du igjen kan få gitt uttrykk for på bloggen, og egentlig det meste av norske medier. 

Nei, vi har vel funnet ut av toppblogger er overhode ikke noe for oss. Da sitter vi heller her i Østerrike med selvbetalt ferie i den leilighet som er alt for langt unna trekket, så det å gå på afterski og treffe mennesker nesten blir umulig. Tenkt deg det å gjøre noe du digger og har lyst til, kanskje sponset til og med, for så å måtte skrive om det etterpå. Hva søren tenkte vi? Promotere deg på Paradise, for så å skytes opp på topplisten og få DEN inntekten. Nei, vi vil ta bachelorgrad, så en master, for så en doktorgrad for å klatre og streve oss oppover i hierkiet. Gratis ting mottas med et rungende NEI TAKK her i gården! ;)  

 

Bergenseren så døden i hvitøyet

  • 08.02.2018, 09:10

I dag var dagen for å dra til vårt nye favoritt sted, et av stedene Henrik faktisk har markert mest, så føler jo det er litt vårt. Vi dro til Stuben igjen for å teste ut flere av off piste løypene fra boken Henrik har kjøpt. Vi har sagt tidligere at det kommer litt guiding fra Stuben og noen av de andre stedene. Så tenker det plopper opp på blæggen mot slutten av turen, så vi har litt holdbare greier. Det er latterlige mye off piste her, og utrolig lett tilgjengelig. Er det litt overskyet en dag, men bra pudderforhold, skal du være utrolig på om det klarner litt. Da virker det som at hele Østerrikes befolkning, pluss alt de måtte ha av venner og kjente kommer fra intet rett inn i off pisten, og ALT er kjørt opp i løpet av den ene turen du satt i heisen opp. Men lite hjelper alt dette da det ikke har vært så mye pudder her i St.Anton enda, mens Oslo har ti talls cm å by på. Mens en bror sitter i Oslo i sin sofa og facetimer, mens han knegger og godter seg, ja så hele mobilen rister, over at han har mer snø enn oss. Jaja, vi sitter her i Østerrike på skarelag flere titalls tusen blakkere og tenker ikke stort på det egentlig. 

Vi tenkte i hvert fall å ta Stuben med storm i dag. Kan vel heller si den tok oss med storm. Blåste som hakka møkk når vi kom opp på parkeringsplassen. Trodde jeg skulle få neglesprett der jo dro på meg slalomskoene. Henrik tok turen inn på Intersport for å ta på seg sko, men jeg tenkte jeg skulle være kar å vise at litt kald kuling dreper ikke meg. Den gjorde for så vidt ikke det heller, bare tok skikkelig knekken på hendene mine. Det som var det beste med denne dagen var da Henrik kom på at han hadde glemt snøskredsøkeren, det er jo ikke noe stress...  

Vi tok gondolen opp, og valgte å ta en liten testtur ned en av off piste rutene som ligger lett tilgjengelig. Fra gondolen så vi noen som stod med en guide, hahaha tenkte vi. De betaler for å stå i off pisten alle har kjørt, vi gjør det gratis. Får godfølelse av sånt vettu. Vi kjørte på nedover. Det øverste partiet hadde så mange stått i at det nesten var blitt en kuleløype, da skjønner dere hva vi mener med at mange står. Noen steder ser du nesten ikke forskjell på løypen og off pisten. Vi trallet nedover, og fikk faktisk tatt noen nice svinger i litt ukjørt snø, mens guiden som hadde med to andre menn kjørte rett i det som  var oppkjørt. Godfølelsen smalt til igjen.  

Etter en testtur, hvor snøen var overraskende god, tok vi en 30 min gå tur opp på det ene fjellet, som har en 8,9 km off pist tur ned. Sweet tenkte vi. Vi gikk opp, og i det vi når toppen og er skam klar, kommer tåkeheimen og bretter seg om oss. Gjør oss klar i en racerfart, for så å begynne å stå ned. Det var skikkelig dårlig sikt, og vi står å vurderer litt hvor vi skal stå. Vi bestemmer oss for å følge noen spor lengre ned og Henrik begynner å kjøre. Swopp sa det, og Hænrikken detter 1 m ned fra en mini «skavel». Han lander på bena skikkelig sjokkert, ja bergenseren trodde han skulle dø stakkars. Jeg knakk sammen, knegger godt her jeg sitter bare av å skulle skrive det. Trodde en stund det skulle gå en god teskje i buksa der, for det synet skulle dere sett. En bergenser med bart som har en nær døden opplevelse.  

Processed with VSCO with a5 preset

I blinde får vi noe skarelag pluss noe skikkelig fin pudder nedover, før turen begynner å gå bortover. Og det skulle den ikke slutte med heller. Jeg savnet langrennskiene mine intenst, og hatet livet littegrann. Det var skikkelig lang tur tilbake igjen til sivilisasjon, med mye gåing og noe ståing bortover. Den turen som reklamerte for 8,9 km off piste, var vel hvis vi skal være ærlige 1 km nedover med gøy, så kom døden snikende med 7,9 km vandring hjem. Når Henrik trodde døden var fallet ned fra skavelen, tok han jammen meg feil, den kom nå. Gå, gå, stå, gå, gå, gå, gå, før 80 kr for buss. Så i guiden vår for Stuben skal ikke denne turen anbefales helt nei. 

Etter den turen var jeg motivert for skibussen straka vegen til bilen, og rett hjem for å ligge i fosterstilling med mensensmertene mine. Henrik tenkte vi kunne ta en off pist løype ned til der bilen stod, og klarte å overbevise meg. Da tusla vi på mot, forhåpentligvis, pudderen. Da vi kom på toppen hadde det klarnet veldig, og var DEN fine himmelen over fjellene. Ikke nok med det, det var ganske deilige forhold visse steder på turen. Da fant vi fort ut at om vi står på nå rekker vi en tur til.

Vi rakk heisen, og kom med noen New Zealanders oppover. De kunne by på lommelerke og morsomme vitser, før vi tok en smood tur til. Så dagen startet litt så som så, men alpene viste oss godsiden til slutt. Så da dro vi hjem fornøyde med mensensmerter og vonde knær, for det var verdt det.   

Processed with VSCO with a6 preset

(Ja, Henrik står likt i bakken som i lufta)

(Da skarelaget traff deg hardt uforventet, da sa knærne takk for seg)

Kjærestepar i gamledar

  • 07.02.2018, 17:27

Da vi dro til Østerrike var ikke formen helt på topp. Beinhinnebetennelse og infeksjon var noe av det som rullet og gikk i kroppene, men en ting var på G, og det var og er utstyret vårt. Om skiferdighetene ikke er på topp, er i hvert fall matching og utstyr på den beste topp. Vi siktet på å være det mest klissete og perfekt kjæresteparet i Alpene, der alt av skiklær nesten matcher, og jeg vil si at vi seirer i bakken til nå. En ting er sikkert, vi finner hverandre fort i bakken. Det er jo bare å lete etter seg selv i manne/-kvinneversjon. Så da kan dere ta en titt, who wore it best?     

Processed with VSCO with a5 preset

Vulker som støtter opp begge sine dårlige knær er et must, og sokker som går nesten helt til lysken. Om ullsokker til vulkene blir en trend en gang, husk: vi var først! 

Processed with VSCO with a6 preset

Devolden som var innesperret i vaskemaskinen her vi bor i 30 min. Nå er den fri og kan være seg selv igjen. Ulltøy fra Devold, og rompe arvet fra mamsen. Den kan dessverre ikke kjøpes!  

Processed with VSCO with a6 preset

Rask. Aklima onepice med en snaxy åpning bak til når du måtte føle for legge en kabel, eller annet fornødent.  

Processed with VSCO with a6 preset

Noen passer den bedre en andre. Kanskje selesmekken går igjen når Henrik får tømt blæren mer. 

Processed with VSCO with a6 preset

Faktisk diggeste arcteryx underjakken. Fungerer skikkelig bra under skalljakken, også har den en moteriktig kondomhette. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Jeg hadde fått meg noen joviale shades, så da måtte jo Henrik og ut å kjøpe de samme. Det fulgte selvfølgelig med lik ekstralinse (bilde litt lengre ned). Så kan vi være joviale sammen i bakken, og seff Sweet hjelm. 

Processed with VSCO with a6 preset

Etter anbefalinger fra far endte begge opp med Hoka, må sies at jeg kjøpte først her og. Jeg fant mine egne farger, mens Henrik gikk for de som matcha svigerfar. Er ikke det stas så vet ikke jeg. (Forresten, han kjøpte lik undejakke i arcteryx som svigern og)

Processed with VSCO with a6 preset

Klare til å GoPro! 

Processed with VSCO with a6 preset

Walkitalki og Moonlight Bright as day, var vi klare for kveldskjøring i Alpene. Et problem der, trekkene stenger klokka fire og har ikke kveldskjøring, men da fikk vi brukt de insane dyre lyktene på shoot. 

Processed with VSCO with a6 preset

Mammut skredsekk er viktig når du vil surfe oppå snøen, eller ikke... Og selvfølgelig samme ospreycamelback så ikke vi blir dehydrert.  

Og sist men ikke minst, samme ski i herre-og damemodell. Så da er det bare å surfe i samme stil nedover på pudderen vi venter på at Alpene skal gi oss! 
(ps: pris snakker vi ikke om) 

Om meg

a7liv

Yolo leva livet! Ta det meste vi skriver med en god dose ironi. Vi kommer til å skrive om reise, våre joviale utflukter med både oppturer og nedturer, tips og triks, og annet stash som måtte falle oss inn ;) Instagram: @a7_liv Facebook: @a7liv

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no