hits

a7liv

- amatører på tur, med utstyret på g -

Hallo Lofoten!

  • 11.04.2018, 12:28

Ja, her var det stille som i grava. 1 leser de siste dagene, det er vi fornøyd med. Vi har selv vært borte en stund, det har skjedd både mye og ingenting vettu. Bilen måtte mekkes fra hverandre, før den kunne settes så vidt sammen igjen. Gammer´n går fremover, og vi kom oss glidene over vidda til Bergen. Hjulene er glattere enn vi noen gang har kjørt, og ligger sidelengs hit og dit, selv om vi snegler oss i 40 på vinterføre. Men til Bergen kom vi, og fikk hengt på fjellet slik resten av norges befolkning gjør i påsken. Litt bilder fikk vi slengt ut på insta og. Har det skjedd om det ikke ligger på flotte bilder på innta med #takknemlig eller #fantastisk? Vi har skjønt at svaret på det er nei, så derfor smacka vi ut noen bilder vi og, så er det bevist. Når det ligger på innta, ja det var det bra uansett. Ingen som så at føre var lagd av is og hard snø både her og der, eller kvelden hodet mitt verka og nevøen fikk feberanfall.

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Videre etter Bergen kjørte vi til Trondheim. Hang med Erlendos, som egentlig burde vært på skole, men vi distraherte han. Greit med friår, kan plage alle venner som har viktigere ting å gjøre. Fra Trondheim hoppa vi på Hurtigruten til Svolvær. Fikk sett nydelig norsk natur med resten av gjengen på 70+, og Hænrikken koste seg skikkelig. Så da var Hurtigruten gjort i en alder av 24, vi som trodde det kom til å skje om kanskje 50 år, så fornøyd med den. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Desperate på internett som vi er, er jo bloggere vettu, så tilbringer vi den første dagen i Lofoten på Biblioteket. Tips om Lofoten, send oss gjerne! Nå har Henrik funnet 7 bøker om Lofoten, så vi blir her resten av kvelden for å lese oss opp på hva Lofoten har å by på! 

Busoman

  • 14.03.2018, 20:01

Snørr og gørr var noe du bare trodde kom fra små snørrunger. Neida, en voksen mann med anstrengt blærevegg på 23 år, ja, han kan og by på det meste av buser. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg må be Hænrikken sjekke nesen, for vips der var det en busikkmann som ville ut å titte på verden. De få gangene jeg får lov til å ha heftig makeout med min kjære, skal de hersens busene komme imellom. De vil og være med på moroa. Nei, det er ikke gøy. Etter hvert har vi vel bare måtte innse at Hænrikken har en enorm produksjon av snørr, mer enn gjennomsnittet vil vi si. 

Processed with VSCO with a6 preset

Vi står i toppen av alpene, kjenner nesten på følelsen av nyforelska i det vi vender blikket mot hverandre. Høye praktfulle fjell som står majestetiske rundt oss, gir følelsen av beseiring og lykke. Jeg sklir mot Hænrikken for å sette kysset midt på truten, som kronen på verket i disse flotte omgivelsene. Jeg strekker ut min trutmunn, i det den treffer hans er det ikke bare fuktigheten fra leppene jeg får smake på. Ja, der var det mye fuktighet fra snørret hans og. Jeg trekker meg ut fra kysset, og kjenner på fuktigheten på både nesetippen og over leppen. Deilig, det ble jo et realt smask. 

Sånn er det å leve med en snørrer, alltid rennings i bakken og buser å by på. Problemet er at man er ikke alltid like keen på å ha busikker på menyen. Etter en god frokost med havregrøt pleier jeg å være fornøyd, trenger ikke den desserten, men den får man ufrivillig noen ganger. De fleste hadde vel jublet over en uforventet dessert, men tro meg, kommer den i en gulgugga innpakning er den ikke like god. 

Hva er disse busene som min kjære har en heftig overproduksjon av? Tok en tur på google, denne gangen selvfølgelig uten lommelegen, han har skuffet før på diagnostisering av beina mine. Tenkte at forskning.no hørtes lovende ut. Der fant jeg: 

Busemenn er tørket sekret. Nesen består av en slimhinne som skiller ut slim eller sekret. Når dette slimet tørker, blir det til skorper, og skorper er busemenn. (https://forskning.no/hygiene/2009/04/hva-er-busemenn-laget-av)  

Så busemenn og snørret til min venn er inntørket slim. Det kommer ikke alltid i skorper, så noe vil jeg kalle halv tørket. Renseanlegget i nesen er det som danner slim, og slimet transporteres vekk fra nesen ned i svelget. Det er her vi får svaret. Blir det ubalanse i dette systemet, dannes det skorper, busemenn. Busikkene til Hænrikken er et overskuddsprodukt, som skyldes ubalansen i nesens renseanlegg. (Forskning.no

Processed with VSCO with a6 preset

Igjen fikk vi kastet en diagnose på Hænrikken, han lider av ubalanse i slimsystemet sitt. Dette ser jo positivt ut for fremtidige kids. De kommer til å snørre som tsunamien i Sri Lanka, og fylle bleiene sine like fort som folk tømmer kontoen på Black Friday. Jeg er fornøyd, for jeg slipper å få "småbarns-sjokket" når ungen er ploppet ut, for vi øver oss allerede på Hænrikken. Så spons av kleenex og bleier tas i mot med takk, om dette er nye annonsører som vil inn på bloggmarkedet, for det var ikke helt medregnet i mitt budsjett når jeg fikk meg kjæreste. 

Long time no see

  • 08.03.2018, 13:48

Da var i vi stranda i Oslo litt, mens behandling i bekken og knær foregår. Deiligere friår skal du lete lenge etter, nei egentlig ikke. Men leve på mors og fars matbudsjett i stedet for eget noen uker, det er jo innafor. Da ble det fort ost med kjeks til og annet dill, for å fylle valkene enda litt til. Det fungerer bra, så anbefales. 

Et lite nederlag var det jo at alpene sluttet så brått, da var det godt å komme til mors og svigermors favn. Nederlaget med alpene var ikke nok, lommelegen og min felles diagnostisering av beinhinnebetennelsen til Henrik var feil. Det var en heftig knekk i stoltheten for å si det mildt, og en skuffelse pluss at jeg følte meg lurt av min gode venn lommelegen.

Processed with VSCO with a6 preset

(Knekken der ja)

Det ser ut som at tiden er kommet for at det er best vi går hver våre veier, for dette samarbeidet fungerte ikke så bra. Kan ikke ha en partner som skuffer slik. Trodde selvdiagnostisering via google funka fett, men der smakka kiropraktoren meg i tryne med en ny, så Henrik valgte å tro på han da, jaja han om det. Mens knærne levde sitt eget liv, og jeg måtte gi slipp på min gode kamerat lommelegen, har jeg selvfølgelig trøstespist en hel del.  Nå begynner formene til bikinisesongen å komme seg, så det lover godt. Bra noe lover godt i hvert fall. 

Hva skjer videre nå? Har vel mange tenkt, etter noe dager med stillhet her inne. Stillheten var for beina våre, men som Jesus selv, på den tredje dagen, med litt hjelp fra kiropraktoren er de gjenoppstått. Så det må det blogges for. Siden alpene tok en brå slutt, starter Norges turen bråere enn planlagt. Så videre reising blir i vårt vakre land, så det kan bli kaldt, men vi er klar. Har du noen must i Noreg, vil vi gjerne vite om det. 

Processed with VSCO with a6 preset

For en periode er vi nok strandet i hovedstaden, til bein er til å brukes igjen, før det bærer til det glade vestland der Hænrikken har sine røtter fra. Kiropraktor knekker løs på oss her, mens vi i mellom tiden minnes vår storhetstid i Østerrike, og pumper ut litt innlegg eller vlogger i ny og ne her, så tar det seg opp igjen om noen uker. Knekk og røsk fra oss! 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Ta en tur til Zürich

  • 26.02.2018, 19:03

Tenkte å smelle ut noen tips og triks om Zürich, etter å ha vært der tre dager, så er vi nesten pro. Ikke helt, men vi har noen anbefalinger å by på denne byen, som ligger i Sveits. Det var en skikkelig koselig by, minnet nesten litt om København (som er favoritt sted over alle steder), pluss at Zürich hadde gamlebyen å by på. Her var det litt alt mulig av butikker og restauranter, som og falt i smak. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

(Shopping kongen som hater butikker, men går av med seieren hver gang)

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Første tipset vårt, om du skal kjøre over grensa, ha med deg pass. Som dere kan se vloggen vår fra andre tur dit, ble vi stoppa. Første gangen gikk smidd uten, null personer på grensa. Andre gangen hadde de en utrolig muggen og furt konstabel på grensa. Himla med øynene av oss, og gadd selvfølgelig ikke svare på noen spørsmål, før han bare gikk. Henrik spurte «are we good?», han nikket så vidt med hodet, så da stakk vi. Tipset, ta med pass, så slipper du bli værende hos muggistryne. Om du kjører bil må du passa på å kjøpe autobane billett, ellers blir det dyr bot på deg. De selger bare helårs i Sveits, så det er litt kjipt.  

Første dagen gikk til shopping for oss. Vi var mest i gamlebyen. Her hadde de en del sneakers butikker, men samme pris som Norge, eller noen kroner dyrere. Cos ligger og i gaten, pluss mange nisjebutikker. Kan kjøpe krydder, sjokolade og annet dill i løsvekt. Vintagebutikker hadde gamlebyen og i hende. Vi var på Fizzen og Blenda 2. Fizzen har en mini vintage avdeling i kjelleren, men om du er ute etter Levis kan du kanskje være heldig. De hadde og litt gutte-vintage. Så verdt titten. Ellers er det klær og dubbeditter, så gøy å titte rundt. Blenda 2 er kun vintage, han hadde mange kule piceses, men ganske så dyr. Er du klar for å pumpe litt ut av lommeboken, så gå innom, du kan finne noe snasent. Hvis du går rundt i sidegatene i gamlebyen, finner du og mange butikker. Var gøy å gå innom litt forskjellig å titte. Henrik ikke så gøy etter noen timer. Så da stoppet vi for å ta noen bilder av dagens outfit, fornøyd!  

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Vi gikk og en lang vei til Barbar Sesond Hand. Her fikk Henrik kjøpt seg frakken bror mener han ser ut som en blotter i, men som mamsen hans selv synes var fresh. Denne vintage butikken hadde og noen gøy ting innimellom, og et ton med Levis jeans. Men igjen, de koster 450, billigere i Danmark. Denne butikken er og litt lengre ut, så tar litt tid å komme seg til, om man ikke gidder å bruke mye tid på gåing. 

Brockenstuben er den siste vintagebutikken vi besøkte. Vi gikk inn en gang, så bare litt møbler, og tenkte dette var jo drit dårlig. Mens Henrik skulle fikse noe, tenkte jeg at vi får bare se hvordan den kafeen i andre etasje ser ut. Og godt var det. For dette er en Fretex butikk over tre plan, mye dill og dall man får tittet på. Herreavdelingen med klær, synes vi var best. Ellers hadde de mange kule dubeditter, her fant jeg en liten trestatue og tremaske til å henge på veggen. Ser ut som frua til en indianerhøvding, så jeg er fornøyd. 

Vi besøkte og noen flere butikker, men de var alt for langt å gå til, pluss at vi ikke synes utvalget var noe bra. Så noe vi ikke ønsker å anbefale. Vi var på Starbucks to ganger, jaja, ekte turister kaller vi det. Anbefaler iced withe mocca da, den er jo diggest. Henrik fikk og oppfylt sin drøm, han var på sigarbar, Aura - Bar and Smokers´Lounge. Det var et classy sted, litt lite betjening til hvor mange besøkende, men de veide opp for sigaren og den ene juicen, den var god. 

Processed with VSCO with a6 preset

Til slutt noen gratis ting en kan gjøre i Zürich, vi måtte finne gratis ting etter å ha shoppa opp pengene, pluss at parkering var dyrt. Vi var på Zoological museum, masse forskjellige dyr. Var veldig mange fugler, og kids, men gøy om du vil på museum. Vi hadde og planer om botanisk hage og succulent museum, men rakk ikke på grunn av tiden. Botanisk hage fungere også om vinteren leste vi, siden det er innendørs. Succulent museumet synes vi og virket skikkelig gøy, så det får vi ta neste gang. De har en god del museumer å by på, pluss en katedral i gamlebyen som skal ha noen helt spesielle vinduer designet av en spesiell mann. Vi fikk ikke helt med oss greien, og da vi skulle se, var kirken ikke åpen for oss allmenn folk. Åpner først i mars. Konklusjonen etter våre tre turer til Zurich, utrolig koselig by og en utrolig dyr by. Så kom med pungen full. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Kropps Shoote

  • 25.02.2018, 17:51

Ja, kropp er topp og deles gjerne med hele Norges befolkning har vi skjønt, etter å ha kastet oss inn i denne verden. Hvorfor klikket du deg inn denne gangen? Fordi overskriften virker som du skulle få se kropp, eller bilde viste mer enn en T-skjorte? Sex selger, det er og forblir vel til evig tid. Alt med kropp og sex i tittelen vet vi alle er clickbait så det holder, men allikevel klarer vi ikke holde fingeren fra musetasten. Et klikk og mest sannsynlig får du ikke se noe Spess?! Dette er vel det som har irritert oss mest her nede, operert eller ikke operert, vi begynner å få kropp i halsen. 

Alle skal jo promotere kroppene sine om dagen. Enten det er at du har fått plastikk i skinka, noe i leppa, operasjon her og der, enten om du trenger det pga helse eller bare skal «forbedre» utseende ditt. Du må vise fram strekkmerkene dine, fordi du er en av de som ikke redigerer, eller om du bare viser fram glættetse huden ever, fordi du er en som redigerer, i det skjulte da naturligvis. Ja, frem med kroppene alle mann, for kroppspresset skal bort og alt promoteres. Enten du er den tynneste flisa som finnes, eller en av de gode og runde. Fordi å vise mer kropp, da går presset bort som ALLE skal snakke om og påpeke. 

Processed with VSCO with a6 preset

Husker når jeg var liten, vi hadde bare en barbiedokke og det var greit. Lekte med henne og tenkte ikke mer over det. Nå skal barbien både være plus size og tynn, så barna skal se at begge ting er normalt. Gjør ikke det bare så de blir obs på at de er forskjellig, og hvem av de skal jeg være? Tror ikke de tenker plus size, da velger de vel heller mellom hun tynne og hun shabby. Vi setter jo griller i hodet på de, som jeg slapp å tenke over når jeg var liten. Få de ut i skogen og lek, så slipper de å bli vist alle mulige kropper så de kan sammenligne seg for å se hvem de er. Om de finner den de er, er det den riktige da? Blir litt som Ida Fladen fra nrk i serien «Prosjekt perfekt». Hun besøkte en klinikk, der lederen var veldig på at de forandret ingen ting, der forbedret de, jaja de om det. Etter besøket fikk hun komplekser for ting hun ikke ante hun burde ha komplekser for. Hun ble kanskje overinformert, litt det samme som barn og vi unge blir i dag eller? 

Greit du er fornøyd med six pacen din, greit du er fornøyd med valkene dine, fornøyd med seluittene dine, med strekkmerkene dine, med den tynne/opererte/store/formfulle rompa di, men må vi se det? Om alle bare hadde latt være å promotere stolthetskroppene sine, så slipper vi andre å ha alle disse kroppene å sammenligne med. Da blir det bare vår egen vi må se og bedømme, det kan bli for mye vettu. 

Bra vi skal ha fokus på kropp så unge ikke skal føle press, men vippa vi litt vel over et sted på veien eller? Kanskje det hadde vært greit å få på lokket litt igjen? Litt tabu for å vise alt av kropp er kanskje innafor, litt sunt? Hva skjer med at opererte ditt og datt er det som er fint, og normalisert? Er jeg det nye stygge, siden jeg ikke har fiksa på noe?  

Poster nakenshoot med vennene for å si at alle er bra. Puppestunt etter puppestunt, viser romper i fleng, for alle har hver sin som er normalt. Fint med sexy-pose-bilder, for å fortelle at alle er fin, følte egentlig bare at jeg ser de som har posta og kroppene deres, klarer ikke helt å flette inn min egen. Ser jeg på mor derimot, klarer jeg lett å flette inn min egen, for det er den veien kroppen min og går. Smal midje med rompe som flyter ut. "Bølgen o Moi" som vi kaller den, den kommer til å ta kroppen min med storm. Etter å ha sett alle halvnakne bloggere/insta rundt om kring, ser jeg bare deres kropper. Klarer ikke å tenkte, ja, jeg er perfekt som jeg er, etter å ha sett rompa til en i perfekt vinkel. Nei, ser vel egentlig bare andre som viser frem sitt fett, og hvordan det har valgt å forme seg, i motsetning til mitt som har forma seg på en annen måte. Kanskje mitt var styggere?  

Er greit å ha fokus på ting, men alt med måte ville vi si. Og la oss ikke lure av halv nakne bilder med sex, rompe, naken eller annet tiltrekkenes i tittelen. Det meste er bullshit og vil ha et klikk. Skal du bli fornøyd med kroppelus, gå i speilet og se det fine på deg. Tror ikke å se på en bloggers kropp, som skal fortelle deg hvor fin din er hjelper masse, da sammenligner du jo med en gang. Så lenge kroppen fungerer bra, er vel livet ganske fint å leve. Gå ut å lek med kongler som når vi var små, la oss alle roen litt, tror det gir sunnere fokus. 

Livet som bunnblogger

  • 23.02.2018, 18:29

Vi skrev tidligere om livet som toppblogger (Her), og hvordan de strever seg gjennom dag etter dag med ting som øses på de. Bunnblogger skjønte vi jo på toppbloggerne at måtte være mye bedre. Nå har vi prøvd dette bunnblogger-livet i noen uker, og vet du hva, det skulle vise seg og ikke være så lett det heller. 

Vi straber rundt i st Anton sine fjell og trodde vi skulle få en rolig ferie med skiglede, og en blogg som hadde våre to faste mødre som lesere. Ikke hadde vi folk som ville at vi skulle reklamere for de, så mailboksen var tom med null stress der. Noen flere lesere tenkte vi at vi må prøve å få, men den veien var ikke lett skulle vi se. Legger ut om våre fenomener, vi har jo sett at det har slått ann hos andre toppbloggere, men ingen ville høre på våre tristheter. Alene måtte vi ta fenomenene som kom, med ingen gode lesere i ryggen som kommenterte av hjertens lyst. Ble plutselig litt jelly på alle toppbloggerne som hadde alle «venninnen» sine i ryggen, som de kaller de, det nære båndet de har fått. Vi satt bare med navlestrengen til mødrene våres, og andre bånd i sikte så det dårlig ut med. 

Processed with VSCO with a6 preset

Videoblogg prøvde vi å lage, men fikk klage på lyden og bildet. Jaja, sånn går det når du er en vanlig borger, og det er kun din konto pengene renner ut av. Da ser lommeboken mørkt på drone, stabilisator, fancy kamera til 40 000 + og andre dubeditter som gir kule effekter. Ja, da sitter man med en tre år gammel modell av gopro, som tilhører far, og har seg selv å by på, men det var vist ikke nok. 

Du trodde livet som bunnblogger var et fint liv, en diskré dagbok på nett man kan pusle med. Det er ikke som det ser ut som. Det er mange kalde hender og fingre på kanten til frostskade for å catche det ene amatørbilder av Hænrikken på et amatør drop, eller pudder som spruter i svingen, eller ned en renne som er mye brattere i virkeligheten enn hva det ble på iPhone. Hadde bare onkeldrone fulgt hos hele veien, og gopro på hue, skien og rassen, da hadde det blitt svung på sakene. Ikke har man råd til å spise på restaurantene i bakken, og det kalde steingulvet utenfor er der stumpen din kan få hvile og for. Her går det i matbudsjett, vann på drikkeflaske og en tørr gulrot.    

Processed with VSCO with a6 preset

Som bunnblogger må du takle hver motvegg i livet alene, vi har heldigvis hverandre, tenkt på de enslige bunnbloggerne der ute. Du har ingen lesere som tar deg i fallet, gir støttende ord eller blir med deg i motveggen fordi de har hatt det likedan. Nei, egne ben er det som gjelder. 

Vi skulle få kjenne på at våre egne ben og skulle svikte, da livet som bunnblogger var utfordrende nok. Ja, nå har det gått seg slik til at overbelastning ikke gir seg etter fem dager fri. Så i dag, den 23 februar, måtte vi ta et stort steg alene. Vi har kansellert siste del av skiferien, og fars Tiguan vender snuten hjemover til våre foreldres trygge rede. Om vi får kommet tilbake på en slik tur, ja det vet vi ei. Hadde bare La Point hatt skiturer og sponsa litt der, da hadde det vært null stress. Men nei, igjen, vi er på egne ben som ikke fungerer. Vi vender snuten hjemover med lave lesertall, null spons, laber stemning og håper sårt på å få vendt den tilbake en dag. Alpene du har gjort oss både godt og vondt. Nå, om 9 dager, starter Norgesturen en mnd før en planlagt. Og bunnbloggen, den pakker vi og med oss. 12 lesere eller 200, vi fortsetter det harde liv som bunnblogger, dette skal ei knekke oss! 

Lyder fra vårt indre

  • 22.02.2018, 19:41

Vi har vel alle hatt det, alle kjent på det, de snikenes boblene av luft som kommer i vårt indre. Er du på besøk passer det dårlig, og har de at på til doen nær der alle sitter er det jo bare å glemme å gå dit, og hvor skal du gjøre av dette pressende som kommer. Du kniper hardt og holder maska. Men en ting er sikkert, alle ser du ble en smule strammere i blikket, eller anspentheten som vokser i kroppen til det har sluppet. Samtlige av oss holder det inne, og som oftes kommer det ut i form av en annen lyd  Da kan man le litt av det, og si at magen lever sit eget liv i dag, selv om vi alle vet hva som egentlig foregikk. Eller når noen blåser litt ut av munn i det de snakker, kom det plutselig en stank forbi? 

Gulpen har vi vel alle møtt. Drikker du brus litt for fort første gang hos svigers, da er det gjort. Den lille luften som presses opp i lungene, du prøver å holde nede, men får en liten lyd. Kanskje du klarte å holde nede, men i det du åpner munn pleier det å komme lyder. Jo, det er nok gulpen du holdt inne som ville hilse på allikevel, og middagsduften har den med. Alle humrer med, alle tenker vi minigulp. 

Processed with VSCO with b5 preset

Flere lyder har kroppen å by, musikk fra det indre som ingen lovpriser. Vi strever med å presse det ned så lenge vi kan, for så å få en heliumballong til mage. Har kroppen bestemt seg for å produsere luft, kommer onkelpromp på besøk så det jomer, men det passer seg dårlig å spille på kontrabassen i offentlighet. Så hver muskel blir brukt til å knipe alt vi eier og har, og du klarer og presse den inn igjen. Men der, i et millisekund gikk den for langt opp, og magen byr på lyder. Den vi alle kjenner, men ingen innrømmer foran hverandre. Den helt spesielle «jeg holdt en saftig promp inne»-fisen, indrefisulus. Den har en helt egen unik dur, som vi kjenner like godt som vår elskede nasjonalsang.

Hva er egentlig best? Sitte å smågulpe gjennom et helt middagsselskap, eller ta en skikkelig braker av et brøl og bli ferdig med det. Er det bedre å ha VM i stramming av fisering for seg selv, så den til slutt durer i magen så alle kan få det med seg, eller si, sorry ass, her er det orkan i magen. Fjerte så man blir ferdig med det? Er ikke ordentlig venner før man viser foran hverandre. Ta den lille turen ut, blåse i trompeten, og kom utluftet inn igjen. Synes vi har lagd enormt luftpress her i samfunnet, en helt naturlig del av oss som på en eller annen måte, enten du liker eller ei, presser seg ut. Er ikke da den naturlige veien best for oss alle? Luftpresset har ført til at folk holder på alt, får smerter og blir sjenerte, når det beste bare er å slippe det fri. Vi må ta tilbake luften, og ikke bukke under for presset. Være selvstendige og stolte av den luften vi har, for alle har en unik dur i seg, som må få komme fram i lyset. Med lukt eller uten lukt, med siv eller dur, med sur oppstøt eller bare brus, leken og fjerten eller bløt som silo. De er alle fine nok, de er gode nok og de er en del av deg. Trofast og sjarmerende. Unik og spesiell. 

Processed with VSCO with b5 preset

Litt om kjæresteparet

  • 20.02.2018, 21:25

Vi har slengt ut et par innlegg nå, med mye svada og dull, men kanskje ikke så mye om hvem vi egentlig er. Så her kommer en mini intro til hvem vi er, som dere sikkert har ruget og lurt på i flere uker nå. 

- Henrik er bergenser, Line er fra Oslo, men bodd i Bergen de 2 siste årene. Nesten regnet bort, men skaffet en livbøye så det gikk så vidt. 

- Vi har friår, som dere sikkert har skjønt. Dette er det femte, så master er i boks til sommeren. Dette året bruker vi på å stå på ski hele sesongen i Alpene, før det bærer på norges tur med longboard og litt surfing +++, til lommeboka er tom.

- Henrik hater alt som er dullete, får mark i rompa. Og Line er enig, for koselig dullete ting blir for mye for oss

- Gått på samme folkehøyskole pluss klasse, fant interessen for hverandre siste dagen da vi dro hvert til vårt, god timing. 

- Bestevenner, kjærester, ekskjærester, bestevenner og kjærester. Det er historien vår

- Henrik har begynt å samle på hot wheels, så kanskje samlingen kommer på blogg, oooo

- Line er alt for glad i klær, bestemorbluser og vintage. Som resten av befolkningen så og si.  

- Line er en av de få prosentandelene som nyser hver gang hun kommer i solen 

- Henrik har gullhår i rassen, Line er ulykkesfuglen som er født den 13. Henrik går ofte av meg seieren, Line skjer det noe random eller merkelig med. Line blir alltid syk, Henrik viste ikke en gang hva spysyken var før vi ble sammen. 

- Alt Henrik kan i livet er lært gjennom google og YouTube. Helst YouTube, da slipper han å lese

- Vi har hatt ring i nesen. Line besvimte etter å ha tatt den, Henrik sin første reaksjon var epilepsianfall, selvom Line aldri har slitt med det. 

- Line er et halvt år sosionom. Nå satser vi på blogg og vlogg

- Line er også en av de få heldige prosentene som har fått kyssesyken to ganger. Life goals! 

- Favorittaktiviteter: longboard, slakkline, surfing, ski, har lyst på å bo i ferge, freesbeegolf, hot wheels, klær og spessielt vintage, urbex, iskaffe og ellers bare leke rundt.

Det var noen punkter om knoll og tott, resten beholder vi hemmelig. Slenger med et bilde fra våre glansdager med Kuringen i nesa, good old days. Håpere dere følere dere mer nær oss nå :)  

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

#1-Shopping i Zurich

  • 20.02.2018, 11:43

Første Vloggen på a7liv, you gonna løve it :D Vi tar dere med til Zürich, største byen i Sveits, der dere kan se at vi regne bort en dag.

Håper lyden er bedre i denne videoen, gi gjerne en tilbakemelding 😁
Les om Henrik sine vannlatende problemer under kategorien "Pinlige" fenomener

Ny Bæbbis på vei

  • 18.02.2018, 21:19

I morgen smeller det, da brakar det laust som fyrverkeri klokken tolv på nyttårsaften. Ja, amatørvloggen, vårt nye tilskudd til familien, kommer opp og går på egne ben, og kan by på de feteste redigeringene i byen, altså Suldis. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

I vår kjære vlogg er i vi Zürich for andre gang, en stor by i Sveits. Dårlig være var det begge gangene, dyr mat, dyre butikker, noen smoode vintage butikker, tiss og tass fra Henrik, mye shopping (Henrik mest) og ellers vandring i byens gater. Første gangen fant Henrik himmelen, sigarbar. Andre gangen fant jeg engelens hærskare, levis jeans. Zürich var en cosy by, selv i øsepøse vær, så anbefales :) Stay tooned for VLOGG! 

Processed with VSCO with a6 preset

 

 

 

 

 

 

Bæbbisen utfordrer forholdet

  • 18.02.2018, 12:58

(Bæbbisen aka vår blogg) 

Nå har vi jo blogget et stund her fra Østerrike. Bæbbisen er ikke et år enda, langt ifra, men vi har rukket å kjenne litt på dette blogglivet. Med blogg følger det med at nesa tipper mye ned i skjermen. Vi driver med litt forskjellig, så de tipper fort ned i hver sin skjerm. Så her vi satt vi da, i hver vår skjerm i Suldis. Jeg plumkelurer på tastaturet, mens Henrik driver med noe han og. 

Plutselig satt jeg her en kveld og kjente på at jeg savnet min kjære, for vi fikk liksom ikke hatt disse dype samtalene vi hadde mange av før. Alt går i bloggsnakk, amperhet om begge er sliten etter blogging eller planlegging videre. Jeg roper ut at vi har fått flere lesere, tar opp en hånd klar til en high five, men ingen hånd møter min. Så jeg snur meg mot vææænnenn min og merker at jeg savner han. Han hører ingenting , der nesa er oppi dataen. Vi har jo vært oppå hverandre i 1 mnd og en god uke nå, med ingen andre kjente, så første gang vi har vært så mye sammen. Men allikevel kunne vi føle på den store avstanden som begynte å spise seg imellom oss. Så for første gang var vi så nære som vi aldri har vært, men likevel så langt i fra hverandre. 

Jeg ble jo helt stresset. Så for meg hele Titanic skipet kræsje inn i isfjellet så hardt som det aldri har truffet før, med hele vår kjærlighet for hverandre om bord. Jeg så alt gå til buns og drukne, vår lille store ømme kjærlighet drukne rett foran oss her i Suldis. Tenkte at nå blir tysk parterapeut eneste utvei, dette går jo ei, og hvordan bygge et parforhold på tyskt grunnlag når ingen forstår en døyt tysk? Jeg skjønte fort hvor denne veien endte, og alle minnene om oss suste forbi i hodet. Alt fra første gangen jeg så den snåle bergenseren på folkehøyskole, med en bart som stadig tittet frem om ikke høvelen var raskt nok ute. En bergenser som gikk med de styggeste brillene jeg noen gang hadde sett, og tenkte at han der er den siste jeg skal gå opp alteret med. Så den siste uken før folkehøyskolen var ferdig, tok han mitt pulveriserte hjerte med storm, jeg falt pladask og hjerte mitt ble helt igjen. Jeg som aldri skulle bli forelsket i en mann igjen. Minnene om sommeren vi var sammen, før han brutalt knuste mitt hjerte og slo opp, men vi fortsatte å være venner. Så var vi god venner en stund, og aldri om jeg skulle bli sammen med noen to ganger. Så kommer han hjem fra reisen sin i de styggeste indiabuksene, han spør igjen om vi skal bli sammen og jeg er så kostbar at det blir ja på flekken. Ja, alle disse sjarmerende minnene suser forbi i en fei, før jeg innser at nå kommer slutten på historien igjen. Tenkt at bloggen, vår første egne bæbbis, var det som sakte men sikkert dro oss i hver vår skjerm. Vi blogget oss fra hverandre. 

Jeg ser opp igjen, klar til å ta støyten og sorgen som skal komme. Da lukker min kjære skjermen ned, og jeg lukker min. Kjærligheten kom like fort tilbake som vi sluker en pakke sjokolade, og tenk det uten tysk parterapeut, det var vist bare å lukke ned skjermen. Noe så enkelt. Han tar tak i valken min, jeg tar tak i hans, vi poster et nytt innlegg på bloggen og vi er sammen igjen. Han, meg og bæbbisen vår. 

Processed with VSCO with a6 preset

Friår ble til smertens år

  • 17.02.2018, 11:37

Vi har skjønt, ut fra hva vi har lest, at det nesten er inn å legge ut sine lidelser/sykdommer på bloggen. Så da tenkte vi jo at vi ikke kunne være noe dårligere, og ville slenge oss på flodbølgen. Vi har og skjønt at selvdiagnostisering er tipp topp tommel opp. Så jeg har blitt flittig bruker av lommelegen i det siste, for å finne ut hva som egentlig feiler oss. 

Alle har hver sine ting, og vi skulle kjenne ekstra godt på noen av våres lemmer her nede. Ja, det er selvfølgelig knærne mine og beina til Henrik vi snakker om. Vi har lagt inn litt snik klaging/skriving i de forskjellige innleggene, men vi har ikke fått noe medlidenhet. Derfor har vi like så greit valgt å dedikere et helt innlegg til våre kjære ben. Da kan vi få oppmerksomheten og utblåsningen en gang for alle, som vi så sårt søker etter. Neida, kommer nok mer klaging. 

Henrik har fornektet beinhinnebetennelse i mange år, som vi har selvdiagnostisert han med. Søkte litt på lommelegen her og, og fant fort en diagnose. Tidligere har lommelegen hjulpet oss å stille diagnosen anstrengt blærevegg på Henrik, og i dag spytte han på beinhinnebetennelse. Etter mer søking skjønte jeg fort at min lille venn sliter med fornektelse i tillegg. «Fornektelse er et psykisk forsvar hvor man unngår å erkjenne truende aspekter av den indre eller ytre virkeligheten. Man er blind for realiteten, enten det dreier seg om følelser, tanker eller hendelser», leste jeg på internettet. Så min stakkars venn sliter med tankesettet og. Som om ikke fysiske skulle være nok, må han nå ufrivillig slenge seg på den psykisk bølgen og. Siden Henrik var mini Henrik har han slitt med sine skjøre ben, og da også fornektet det i 23 år. Men med blogg og ferie Østerrike, da skal alt frem i lyset, det er slikt lesertallet øker på har vi sett.

Senere har det gått opp og ned med disse bena. En periode glemte vi nesten bena litt, grunnet senebetennelse som satt seg i armer, men det skal vi ikke ta i dette innlegget.  Men en ting er sikkert, det er daglige smerter med ski på bena. En ting er positivt, om han ikke lander et hopp kan han alltid skylde på at det er bena som ikke er gode, om at alt bare kollapser. Viktig å se det positive i alt har jeg lest. Også har vi en fengende sak med overskrift til VG om de vil legge ut om våre smerter og: «Blogger får ikke levd skilivet slik han var ment å leve det», eller «23 år med smerter, slik mestrer han skihverdagen» og sist men ikke minst «friår ble til smertens år». Det er fler der det kom fra! 

Vi er ikke ferdig etter Henrik sine ben, mine og pumper ut verking slik vindmøllene strømmer inn energi til det danske hjem. Det kom sigende med mye skikjøring på folkehøyskole. Føltes som at kneskålen stod en vei, og benet vridde seg motsatt vei. Det var altså ikke noe godt. Hadde lenge tenkt meg til legen, men hva er de sier, dørstokkmila er utrolig lang? Det har gått litt opp og ned, før en mente det var jumper knee, jeg og diagnostiserte meg med det. Tenkte feite og dro til Østerrike, og det gikk ikke lange stunden før knærne blusset opp som en poppeklar kvise.

Processed with VSCO with a6 preset

Kommer meg så vidt opp en trapp, eller ned for den saks skyld. Stagger meg verre rundt en gammel hvalross, og mister jeg noe på bakken, ja da er det long gone. Etter å ha selvdiagnostisert meg, ringte jeg min kiropraktor i fortvilelse. Var det noe jeg kunne gjøre for bedring med jumper knee. Nettet hadde fortalt meg opptrening i 3-6 mnd, men jeg var jo her. Kiropraktor diagnostiserte meg med overbelastning, så da står tøying på menyen. Ble litt skuffet over at google hadde satt feil diagnose, jeg som trodde google og hans gode venn lommelegen alltid hadde rett. Liten knekk i stoltheten der at jeg må frem i lyset med en feil diagnostisering, men men, fornektelse har jeg ei.  

Hvordan skal vi takle denne hverdagen med disse smertene, og ikke har vi VG på døren som vil lage intervju med oss  om våre kropper. Krenket igjen. Så som dagen er lang, piner vi oss gjennom smerter som måtte banke på. Lommislegelus rådet til å rette fokus på annet enn smertene. Men det er vanskelig når du har en fornektende kjæreste, og knær som holder deg så vidt på jordens overflate. I tillegg begynte jeg å miste troen på at lommislegelus snakket sant, eller hadde rette metoder, etter feilen han hadde gjort tidligere med min diagnose. Så da er vi er, en fornektende, en forvirra og et fokus på villspor. 

Amper alpemann

  • 16.02.2018, 17:54

Nå er vi på tredje fridagen fra bakken, men før vi valgte en liten pause, hadde vi en dag i Rendel etter all pudderet som hadde lagt seg. Vi fikk jo smaka litt av snøen mens den la seg, men denne dagen var første dagen med strålende sol etter snødrysset. Vi fyrte av gårde til Rendel, tenkte at det var stedet vi kunne rekke noe lett tilgjengelig snø, som ikke var kjørt opp. Heisturen opp ser vi at nesten alt er kjørt opp av det som er rett ved siden av løypa. Feite, tenkte vi. Her må du tydeligvis opp midt på natten å stå om du skal rekke å ta noe enslig powpow. 

Vi mistet ikke håpet totalt enda, hadde sett for oss en off piste rute vi skulle prøve å angripe før den ble omvandlet til kuleløype. Vi kommer over kanten, mye er oppkjørt, men det er noen deler vi kunne få for oss selv. Og i det vi setter utfor bakken mot uberørt pudder, starter jaget og jakten på den heilage snøen. Det var stress ass. Vi kjører rundt hele fjellsiden for å få noe for oss selv. Det kommer en hel bunch etter oss, jeg kjenner stressklumpen bygge seg litt. Når du må gå fort på slalåmski, og folk med bedre gli kommer bak, ja da kommer herr stressetuss. 

Processed with VSCO with c1 preset

De bak oss valgte heldigvis å kjøre ned litt før, mens jeg kommer heseblesende fram til Henrik. Han tenker å ta Gopro på selfiestang, få med seg dette puddermomentet, alt for bloggen vet dere. I det jeg kjører, og tar den smoodeste puddersvingen i min historie, knekker selfiestanga. Det var -13 grader, og jeg hadde allerede fryst lungene både innvendig og utvendig. Knekken på hele isberget, vår kjæreste selfiestang knakk. Hvordan jeg skal få tatt min daglige kveldsposing ute på altanen vår, i string foran speilet med rompevinkelen på G eller lage duckface fra min beste side vet ikke jeg nå. Så der røyk modellkarrieren sammen med stanga. Tenkt at noe så lite kan ha en så fatal innvirkning. 

Stanga brakk, og jeg måtte bare svanse meg videre i powpow ned. Var heller ikke den smoodeste svingen jeg har tatt i min historie, for knærne hang så vidt med. Henrik uten selfiestang kommer nedover etter meg, var ganske så dyp pudder, så litt hardcore å stå i. Videre jazzer vi på, er jo nesten marathon med de andre rundt oss. Ene stedet får jeg så god fart at det vipper fra det ene til det andre benet, før jeg knapt nok henter meg inn bak Henrik. Stopper, takknemlig for å overlevd det runnet, snur meg og der kommer en dame dumpenes ned på rassen rett bak meg. Jeg overlevde, hun knakk, jaja, en liten selvtillitsboost. I tillegg, vi rekker å sette utfor neste bakke før hun. Fikk karma senere, da tryna jeg. Videre jager vi på, har bra gli og glir fint forbi noen stykker, godfølelsen slår inn. Jager videre bak en grisetreig familie, før jeg når Henrik. Plutselig har vi klart å kontre løypen, vi er #first

Mens vi tripper bortover, som #first, kommer en mann bak oss. Han hyr inn vennene sine som er bak han igjen. «Whats your fucking problem, can´t you Get your shit together?» også noe mer på engelsk jeg ikke klarte få med meg. Han var rett bak meg, bevisst snudde jeg meg ikke. Om jeg hadde snudd meg der, er jeg sikker på at jeg hadde fått meg en rett på tryne, grunnet hans sinne. Han var verre enn en mensenfurt jente på sitt beste stadige, og det føler jeg sier sitt. 

Vi bestemmer oss for vår nedfart. Mens vi klipser på bootsa, tror du ikke han ampre fjertulfen må mase på oss og. Stressdelux i den kroppen der. «Pleas go, pleas move, you gotta move?». Var så oppgitt, og mumlet noe på engelsk som ikke han eller Henrik fikk med seg. Jeg hoppet utfor bakken så Henrik ikke skulle kjefte på illsinte sjeggituss. Tenkte at her var det best å sette utfor selv, før han hadde lempet deg ut. Fikk noen oppkavede og stressende svinger nedover, før Henrik satte utfor. Han og rakk det før han ble sparket over kanten. Ampre mannen fortsetter med sitt ulykkelige følge bortover, for et jag etter snø. 

Processed with VSCO with a6 preset

Videre nedover kjører vi forbi damen som tryna. Hun hadde følge med sin mann og et barn, som var norske. Da passet vi på å snakke engelsk, så ikke de skulle skjønne av vi var av samme nasjonalitet, det fungerte. Etter dette evige pudderjaget var både mine og Henrik sine føtter helt nedfryst, så vi stakk av gårde til nærmeste bar i bakken. Kom inn der, prøvde å få av oss skoene mens servitøren ikke ga oss fred. Kom fire ganger kjapt etter hverandre for å se om vi hadde funnet ut hva vi skulle ha. Mens hun maste på, fikk jeg av skoene, ble kvalm og trodde hele frokosten skulle komme i retur. Jeg var så kald, ble nesten redd, og føltes som en elefant satt på føttene og rugget fram og tilbake. Mens jeg jobber for å holde frokosten i magesekken, kommer damen igjen og maser. Får skvist ut kakao, mens det jeg tror er en frostskade presser på. Endelig kommer prikkingen/kløingen i mine føtter, samtidig som kakaoen ankommer bordet. Da hopper elefanten fra mine ben over på Henrik sine, han og klarer å holde frokosten nede. Etter hvert som ting stabiliserer seg i tærne, drikker vi noen som smaker som en skikkelig utvanna maskinlaget kakao. Beste med det hele, de var skikkelig små, og kosta 100 kr til sammen, thanks. vi kommer ei tilbake. 

Etter frostskader hadde kommet seg, prøvde vi oss litt til i off pisten. Sammen med eldre menn og damer  som har skidrakter fra 1980, og skiene ser ut som samme kaliber. Elsker det. Mens de fortsatte til de sene ettermiddagstimene, måtte jeg fint gi meg. Med knærne som gjorde at jeg så vidt klarte å stå oppreist på bena, klarte nesten ikke stampe ned foten så jeg fikk på meg skiene, var det bare å pakke sammen dagen. En ting er sikkert, nylagt pudder på første soldag, det er stress og en god dose moro.  

Processed with VSCO with a6 preset

 

 

Valentine og litt død

  • 14.02.2018, 21:44

I dag var den store dagen for folk flest der ute i verden, vi merket den ved å kjøre forbi hjerteballanger noen hadde hengt opp, gosselig. I dag var og starten på fire dagers fri, som vi har sett oss nødt til å ta, grunnet at bena er på syre. Satt meg ned på huk i går, kom meg så vidt opp, så gjør ikke det igjen på en stund. Snakket med farmoren til Henrik, hun hadde samme problemet, det å komme seg fra huk og opp igjen, så da kan vi bli sitttenes på huk sammen. 

Vi spiste laaang frokost og dusjet i isbreen vi har til dusj, før den vendte totalt om og det kom flytende lava ut, men ren ble vi, så skakke klage. Videre var det å stappe alt av overflødig kroppsmasse ned i den tighte tightsen. Når den har presset seg over rompa, da sitter det som superlim. Vi skulle på utflukt nede i Rankweil, hadde sett en moro trapp, så jeg var like spent som mandelen i grøten på julekvelden.  

Processed with VSCO with a6 preset

Prøvde trappen, men den gikk i så langt. Vi vurderte om vi skulle gidde å gå innover, slappa en og to, men hadde jo ikke noe bedre å finne på her så vi dura innover. Da vi kom litt innover, inn til elven og en liten skog, ingen overraskelse, Henrik måtte tisse. Så da tok vi en aldri så liten dopause, og jeg filmet og tok bilder flittig. 

Processed with VSCO with a6 preset

Vi fulgte elven innover, før den kom til en demning. Mens vi hadde gått innover hadde vi sett at det gikk en liten bro inntil fjellet på andre siden, så den måtte vi selvfølgelig opp på. Tipset jo om urbex i går som en liten ting man kunne gjøre på denne store dagen, så tok faktisk eget tips i hende. Elven var ikke lett å komme over, men vi fikk humpet oss over noen glatte steiner, og det var verdt det. Broen gikk under fjell som stakk ut alle veier, istapper som hang over alt (passa på å ikke få hodet), og kom til noen gamle vannverk greier tror vi. Var både en og to dører som var stengt, men alt stod jo på tysk, så da glei vi pent forbi. Ene huset i enden minnet om «dont breath» (film), så det var creepy, men vi overlevde. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with m5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Så var det elveturen tilbake som stod for tur. Og den skulle bli det mest romantiske jeg har opplevd. Klarer å plumpe i vannet med den ene foten, min kjære Nike blir våt, uff. Henrik knegger godt der han hadde kommet seg over tørr. Da var vi kommet til siste hopp før vi var over. Henrik kommer seg akkurat over, før han bestemmer seg for å hjelpe meg. Er en smule kortere i lort fallet, så å skræve over vannet er ikke bare bare. Jeg snur meg mot han, og idet jeg ser rett mot han faller den gedigne steinen i vannet. Den skulle hjelpe meg over, men sprutet meg mitt i tryne, jo takk for den vennen. Hadde til og med spandert mascara på denne dagen, men den ble jo fint skyldt bort. 

Det positive med dette, jeg fikk viljen min med å titte på et kjøpesenter. Turen på vei hjem var og uforglemmelig. På motorveien i 100 kommer det en klump mot oss og smeller i taket/skiboksen. Det var rett før det glapp i buksa på begge to, men det gikk heldigvis greit. Svingte av for å se om vi hadde bulket fars bil, kunne fort endt turen der om flere tusen måtte ut i Reperasjon. Jeg går ut før Henrik trer ut fra førersete og ser opp. Da kommer det beste jentehylet bare en gal fan av Beyoncé klarer å skvise ut. Og der er jeg sikker på gleppet i buksa kom. Rett over hang den døde fuglen, som valgte å ende sitt liv rett inn i skiboksen vår. Den var skikkelig fin, lignet nesten på en hauk, og hadde vel egentlig flere gode år i vente. Noen som vet hva slags fugl det er? Som begravelse hjalp en mann oss med å henge den opp på gjerde lengre bort, til reven sa han. Der gikk livet i skyene, fri og frank, rett i munnen på en rev, jaja, shit happens har jeg hørt. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Vi dro videre, glad det ikke var vi som skulle inn i mikkel revs munn i natt, med tre plater sjokolade og sjokolade egg  hjem igjen. Til ære for vår døde venn, spilte vi av Bred Dina vida vingar, med vår alles folkekjære Sissel Kyrkjebø. Fly inn i evigheten på dine vakre vinger, og svev i nåde. Hvil i fred lille venn, du var høyt elsket, får vi håpe.  

 

Valentines til folket

  • 13.02.2018, 19:30

I dag snappet vi opp at valentines day nærmer seg med stormskritt, den står opp med sola imorgen allerede. En dag vi helt hadde glemt her vi suller oss inn i vår egen bloggboble i Suldis. Så hva kan man gjøre på den mest romlemantiske, klissete, kvalmeste dagen som finnes i året? 

Nå kan jeg endelig si at jeg synes denne dagen er klissete og kvalm, uten å virke singel og bitter. Har jo kar, så ingen kan ta meg på det. Eller er det fordi han nesten glemte det i fjor, så jeg er litt bitter fra det  kanskje, spekulasjoner dere kan få lage dere. I hvert fall la oss se på hva man kan finne på på denne staslig dagen. 

Processed with VSCO with a6 preset

(En ting er viktig, gi hverandre litt kjærleik på deres måte)

Jeg og Henrik har blitt skuffet de fleste Valentines dagene. Vi har spurt venner om de ville leke med oss, men de skulle på date med hver sin kjære. Skjønte ikke vi noe av, alle planlagte date på samme dag. Så så vi alle hjertene som herjet verre enn stormen Tor, bamser med masse klisje tekster og kjærestepar hvor en du vendte deg. Ingen ville leke med oss, så da måtte vi leke alene. Det moro med dette var at denne Valentines dagen var ikke vi sammen, vi var ekser. Men det stoppet ikke oss, hadde tidenes date vi, som ikke var planlagt en gang. Tur opp til fløyen, etterfulgt av en muffins delings og frappe på Starbucks. Beste med alt, sola strålte fra klar himmel for en gangs skyld i Bergen, så vi kosa oss gløgg vi. Etter den Valentines dagen som ekser, har det egentlig bare gått nedover der i fra, siden har vi glemt dagen. 

Vi har googla litt rundt for dere, så dere kan få noen gode tips om du absolutt vil gi denne dagen oppmerksomhet. Vi har planer om sove, sove litt til, hvile beina og spise godteri. Er vi virkelig gale drar vi kanskje å kjøper oss noe digg fra McDonalds. Men over til dere, what can you dooo??

Gå å kjøp deg noe snasent, og si det er så partnere kan få se deg i noe snaxcy, det kaller jeg vinn vinn og en god unnskyldning. Det var mer en gave enn noe å gjøre, men vi tok den med, alle skal få.

Dere kan jo ta standarden å spise ute, men hvorfor gjøre det en dag alle andre og skal være ute? Blir nesten som å trene 3 januar vettu, det er for trangt og klamt når halve befolkningen skal oppfylle nyttårsforsettene sine. 

Leste og at på Valentines er det ikke bare rosesalget som skyter i været, kondomer strømmer vist ut av butikkene og. Ikke for overraskende, graviditetstester har høysesong i mars. Så kanskje det er noe å gi din kjære, før det blir tomt. Kan hende vi er inne for en kondom - og graviditetstestkrise, på lik linje som vi hadde smørkrise for noen år siden. Dumt om du ikke har peiling på om du venter en Bæbbis, det kan jo bli en hyggelig eller mer sjokkerende overraskelse. Om storken skulle komme på døren, vet du hva du skal gjøre de neste Valentines dagene. Da blir det fort bleieskift og tørking av gulp. Kan hende Henrik må hjelpe meg med gulpen i morgen, for kjenner lunsjen presse litt på bare av å skrive et Valentines innlegg. Men, hva gjør vi ikke for leserne våres?   

Over til flere ting å gi. Du kan gi din kjære en kjæreste-sightseeing på en benk i byen, hvor dere kan glane på alle klissete par, humre og se hvilket dere ikke vil være. Kjøp med en popcorn fra en kino i nærheten, så blir det nesten 4D på den benken vettu. Dette må jo være en fin innledning til å prate om forholdet, om det er noe som bør rettes på? En litt morsommere måte å lede inn på temaet. Eller ta rådene fra googlet om hva single bør gjøre denne dagen. Der fant jeg gå på blinde date. Da kan dere gå på hver deres, hvor den ene kan følge med på når den andre er på date og vise versa. Var på tinder date en gang, var så fælt at jeg holdt på å dø, sjeleglad for å komme på meny bak fiskedisken og filetere litt.  

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Nei, hadde det vært opp til meg hadde jeg ventet noen dager til alle våryre sjeler har roet seg der ute. Da kanskje tatt en: spill så mye du vil bowling, midt på dagen da ingen er der, anbefales. Eller bare gjør det dere digger sammen, ha det litt morosamt. Liten telttur, urbex, sjokolade inni banan på bål eller dra til et badeland å skli i sklier. Vær litt Yolo å skli to der det bare er lov til en. Eller så kan dere bare leie et hus i gokk som oss, å stå på ski, det og funker. Eller lage muffins i en kopp, det er topp. Vi driter i hvert fall i denne dagen, leker og har det gøy de andre 364 dagene i året. Valentines Day blir streike dag her i hjemmet, kanskje han får et klapp på kinnet om jeg er på godsiden. 

(Hænrikken klaskæ´rn inn med stil)

Håper dere fikk et tips, eller har dere allerede drømt dere bort i planer dere skal gjøre med deres elskede denne dagen? 

Om meg

a7liv

Yolo leva livet! Ta det meste vi skriver med en god dose ironi. Vi kommer til å skrive om reise, våre joviale utflukter med både oppturer og nedturer, tips og triks, og annet stash som måtte falle oss inn ;) Instagram: @a7_liv Facebook: @a7liv

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no