hits

a7liv

- amatører på tur, med utstyret på g -

Slushpudder og en tepose til blære

  • 31.01.2018, 21:55

(Hvis du tenker Hafjell og Hemsedal er stort, da har du ikke vært i St. Anton. En liten oversiktstur, den er ikke liten).

I dag var dagen tenkte vi, etter mye knøl og røl. Og det hadde vi helt rett i, dette var dagen. Hvis vi ser bort i fra at skianlegget var litt større en planlagt, og knær som ble så ødelagt at man nesten ikke kom seg opp trapper etterpå.

Vi planlagte turen kvelden før, og bestemte oss for en liten sightseeing i anlegget. Vi tenkte vi skulle stå mest bakke siden føre var så som så, og alt av off pist virket oppkjørt til de grader. Så på kartet kan dere se vår lille (utrolig lange) tur.

(Rundturen er det som er i gult, LANGT)

Parkerte i Stuben, tok gondolen opp og kjørte ned i Zürs, her fikk vi litt god slushpowpow. Videre tok vi stolheis for så kjøre ned til Zug. I Zug måtte vi ta enda en heis, for å komme opp i selve Zug, Kjørte en drit nice slush runde her og gikk for en runde til. Der bomma vi totalt, og endte opp med den rundturen ned igjen til bunnen av Zug. Da fikk vi en lettere amper Henrik, men med litt pasta og vann ble han smidig som smør igjen.

(Lunsj gjør amperhet til kjærlighet igjen, anbefales)

Toppen av Zug fant vi fort ut at: shit! Nå begynner vi å få dårlig tid til gondolen hjem igjen stenger. Da var det bare å kjøre på ned til Lech, med eller uten knær som fungerte. Problemet var at Lech som vi trodde vi havnet i, var Oberlech. Da ble det en gondol opp igjen og renne ned til Lech. I Lech begynte tiden å renne enda mer ut. Tok ny gondol, svær en! Den var heftig kø til. En mann av en dritt bak meg som konstant skulle dytte. Der ble jeg egentlig ganske sur, kan ikke folk roe seg litte grann. Vet jeg er lav, men jeg er her og eksisterer.

Fra Lech kom vi opp til Rüfikopf, derfra var det bare å rulle på nedover til Zürs. Vi kunne rekke det. Kommer nedover, skimter vår gondol i det fjerne. Hva tror du ikke den gjør, den står stille. Der ble livsgnist, alle energi og siste håp i knærne bare sugd ut. Henrik ser opp, og det rører på seg. Nytt håp. Kjører på, mens gondolen går litt og stopper litt om hverandre. 30 min til heisen stenger. Steller oss i kø nede ved Zürs. Igjen er det dytte-folk, bare denne gangen noen shitkids til noen kids som stod bak meg. Feite ass! Nordmenn var de også.Fikk presset oss inn i en gondol, 15 min før neste gondol vi skulle ta stengte. Igjen stoppet den og gikk litt om hverandre, men vi kom oss til toppen. Hoppet inn i siste gondol ned til Stuben, we made it! Skulle ta en rolig  dag i bakken og avslutte litt før, men ble til den rundturen og ødelagte var vi alle lemmer.

Ødelagt eller ikke ødelagt, gikk vi likeså greit å svidde av en par tusen på snowboardsko. Tenkte at nå har jeg brukt så mye penger, så tok å kjøpte hansker og. Bli kvitt penga, du vet ikke når du dør og de får du ikke med deg til himmelen. Viktig leveregel jeg har lært av min kjære onkulus, og her fikk dere den helt gratis, vær så god!

Fikk opplevd de fleste former for alpintrekk. Alt fra liten til svææær gondol, som rommer 80 mennesker #trangt. Gamle stolheiser og nye med varme i rasserussen. Rullebane, taubane, gondol/stolheis om hverandre og noen som er på så spisse fjell at det føles som en karusell.

Det var vel den dagen. Digg slush, rundtur som ikke lignet makan, litt slushpowpow, litt amperhet i midten der, Henrik som må tisse på hver fjellside og to snowboardsko rikere. Kan vel ikke si oss noe annet enn fornøyd igjen. 

Jaja! Tiss og tass fra oss :)

Kvise på øyet?!

  • 31.01.2018, 12:09

Hadde en strålende dag i slush i går, unntatt knær som døde. Fornøyd og glad setter vi oss i bilen, før Henrik sier: Liiineee, ka e det du har på øyet? Min første tanke var at nå blir jeg blind, men det var ei litta kvise, æsj. Så da putter jeg skibriller på for en stund, slik kjendisene gjør. Kanskje det er derfor de alltid har solbriller? Lurer seg en feit kvise bak glasset, da vet vi det. Ingenting å være flau over, det kan skje den beste har jeg funnet ut av.

Vi tenkte vi skulle dele litt om kviser, for dere som har en tøff kvisestund der ute. Alle deler om psykiske lidelser for tiden, så ikke det skal være tabubelagt. Poenget er vist at folk skal få vite at vi er felere, og det skal vist gjøre det enklere å leve med disse lidelsene. Hvor glemte vi kvisen i alt dette. Følte meg plutselig litt alene og krenket med den hvite tutten på øyet, og INGEN BLOGG eller KJENDIS som hadde delt sin tid med kvisen. Heldigvis delte Henrik litt om sine kviser, som fikk meg til å føle meg ikke så alene lenger. 

Henrik sin aller første kviser var på hans kjære lille tissemann, og den første offentlige kvisen kom på hans 13 års dag. Den var midt i tryne, så alle kunne få se at han var kommet i puberteten. Et steg nærmere mann. Jeg har og hatt en kvise på mine edle deler, fikk litt sjokk selv. Nå er det out there, så embrase your kviser folkens, vi er flere som står sammen. 

(Du ser den ikke så godt, men den var der skikkelig tydelig. Til gjengjeld får du se alle de svarte porene mine, kanskje det må bli neste innlegg? Embrase your pores!)

For dere 2 faste lesere vi har, kommer litt fjellbilder i kveld. Stay tooned! 

Dåsepudder

  • 29.01.2018, 21:47

De første dagene i St. Anton gikk jo til alt mulig surr. Finne veier, finne sko og finne ut det meste. Etter mye greier kom vi oss endelig i bakken. Kondisen min var ikke på topp etter kyssesyke, og den ene dagen fungerte beina til Henrik dårlig. Da ble det fort en kakao og øl i stedet, samtidig som vi spiste medbrakt lunsj som var smuglet inn. Yolo.  

Andre dagen smalt det! Det var et basseng av pudder og off pist så langt øyet kunne se. Fikk pudder til både pung og dåse. Er det meste pudderet begge har opplevd noen gang i livet. Det var skamnice, realt jomfrupudder! Hørte og et drønn da vi stod nesten på slutten av en løype. Første gang jeg fikk fart på stumpen her nede. Tenkte at her står hver og en for eget liv, første man til løypa.

Processed with VSCO with a4 preset

(Når du har fått låne selfiestang, og kan da frekke, deilige poser. Fornøyd)

Etter all powpow, fikk vi jo den optimismen til dette skinbumslivet. Pudder all day long. Vi var klare for å komme oss ut hver dag, for å få litt frisk luft fra dette hjemmet med mugg i. Vi så på værmeldingen, det var meldt MASSE snø og vi tenkte yeeah man! Det var ikke bare masse pudder som ble meldt, i samme slengen kom snøstorm og skredfare 5. Kan ikke få både i pose og sekk har jeg hørt. Det vil jeg si turen til nå virkelig har vist oss.  

Vi prøvde å kjøre inn til st. Christoph en dag, men måtte fint returnere da skiboksen ikke ville opp. Takk til papsen for lånet. Neste dag prøvde vi igjen. Ny dag, nytt pudder og nye muligheter. Endte med at alle veier var stengt, og det skulle vare i tre dager. Tre dager innelåst i vår kjære bygd, Tobadill, vårt hjem med den underlige lukten.

Processed with VSCO with a6 preset

Da måtte vi teste ut det Tobadill hadde å by på.  Dagene som skulle bli med pudder til brøstkasse og pupp, ble til å lese om snøskred på stamkafeen, lage hopp i ?hagen?, gå ?toppturer? i det lokale minianlegget, som og var stengt, og en annen tur oppover noen jorder. Får ikke mer moro enn du lager selv har jeg hørt. Vet ikke helt jeg, når det er pudder overload innenfor stengte veier. Gresset er faktisk grønnere i mange tilfeller på andre siden av gjerdet. 

 

(liten sideslide 180, null stress)

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Og ja, skiene heter det samme som meg. Lineception! 

Respekt for rosabloggere!

  • 28.01.2018, 18:35

Fytti katta! Trodde blogg bare var å smække opp en side, og der var den. Du må jo kunne koding og alt mulig rart for å finne ut av design og dill dall. Fikk en helt ny respekt for alle rosabloggere og fjortiser der ute. Trodde de drømte om enhjørninger, men de er jo søren meg it-guruer! Så all respekt til dere :D Det er jo sick! 

Processed with VSCO with acg preset

Jafs fra oss! 

Bæbbisen er herved ploppet!

  • 28.01.2018, 10:37

(Bæbbisen aka: vår kjære blogg)

Etter ett år med planlegging, kyssesyken, nyrebekkeninfeksjon, omgangssyken, senebetennelse i fleng, kjøp og salg av campingvogn, nedbetalt litt lån, møtt veggen et par ganger og spart opp penger, er vi ENDELIG i Østerrike. For ett år siden drev vi med det folk flest driver med på vår alder. Studier, deltidsjobb og tok opp fag for å komme inn på studier. Begge var vel egentlig ganske lei. Henrik drømte seg bort i youtube-skifilmer hver dag, imellom mattepugging. Jeg leste til eksamen, mens jeg fant hver ledige time til å stå på slakkline eller longboard. Etter julen 2016 satt vi i sofaen, der vi funderte mer på planen om å bare jobbe ett år for så å reise til St Anton å stå på ski hele sesongen. Etter det ville vi se hvor pengene kunne føre oss. Skal vi, skal vi ikke? Går jo imot alt samfunnet beskriver som sunn fornuft. Nei, vi kan jo ikke det! FEITE, drit og dra, vi gjør det! Da hoppet begge av alt det vi drev med, startet med å jobbe og spare penger.

Planen var først å bo i campingvogn. Så vi dro til med 60 000 monitas og skaffet oss et eget lite krypinn, før vi fant ut at dette blir dyrere enn airbnb. Da satt vi Campulus rett ut på finn igjen, og krysset det meste for at noen ville ha den. Heldigvis var det et par. Vi solgte og tok et tårevått farvel. Tjente gjorde vi og på den, så det var god business. Tror ikke vi gjør det igjen. Etter litt titting på airbnb fant vi to steder.  

Ett år senere, kjipe og lange dager på jobb, en del mer penger på konto, litt mer optimistisk i hverdagen, utstyr til en proff-atlet, skredkunnskap som vi ikke forstår i praksis, flere youtube skifilmer senere er vi endelig i praktfulle alpene, St Anton i Østerrike.

Kom ned hit, stoked på skibumslivet som ventet og klare for å lage en millionblogg. De første dagene starta egentlig litt kjipe, og å få følgere på insta skulle bli vanskeligere enn antatt. Ikke har vi vært med på Paradise, Henrik spiller ikke fotball, så det å skulle bli frue ble og vanskelig.

Vi ankom st. Anton og fant adressen vi skulle til.  En stresset mann svarte i telefonen og prøvde å forklare oss veien på tysk. Veibeskrivelsen endte egentlig i en forklaring om hvor vi kunne kjøpe salat og brød i den lille byen, på tysk/engelsk. Det var jo en veldig lettelse, både jeg og Henrik har lurt på hvor vi skulle kjøpe salaten vår.

Vi starter på litt oppoverbakke til stedet vi skulle bo, ooooog den stoppet aldri. Var mini Trollstigen vi kom til. Vi fikk plass på toppen av Tobadill, usentralt med buss og tog. Bra undersøkt av oss. Men Landeck, som er rett nedenfor, hadde heldigvis brød og salat ifølge vår vert.

Neste dag gikk på finne buss og tog, og andre ting får å komme seg til trekket i St Anton. Etter en sur mann på togstasjonen, en dama som skulle ha med Henrik på omvisning på hotellet og litt tysk forklaring, skjønte vi at vi må vel bare ta bilen. Kosta jo søren meg 7 euro å stå parkert i St. Anton, det blir dyrt i 3 mnd. Heldigvis fant Hænrikken, super googleren, at vi kunne stå gratis i St. Christoph. Nooe som gikk vår vei.

Processed with VSCO with acg preset Processed with VSCO with hb1 preset 

Stoked på ski og alpis, dro vi til trekke neste dag. Var utrolig fint vær, og jeg hadde nye racer sko av noen randonnesko. Tok heisen opp, begynte å gjøre vondt. Vi stod en tur, og beinene begynte å dø av mine racer-rosa-sko. Prøvde litt til, men sona helt ut pga hvor vondt de gjorde. Prøvde igjen neste dag, litt bedre heldigvis, men fortsatt vondt.

Dagen etter måtte jeg finne nye sko. Gikk på Alberg Sport, og der hadde de det andre paret sko jeg hadde stått mellom i Oslo. Her kosta de 5500, i Oslo hadde de vært på tilbud til 3500. Måtte ha nye sko, så ble jo de. Kuppet sitt selv det der. Så da har jeg lagt rundt 11 000 i sko, yeeah life. Nei, legg på en tussing til, måtte ha nye såler i de. De er gule og kule, og lyser opp bakken i hvert fall.  

Vi måtte jo ha lunsj etter mye vondt og skiståing. Da vi skulle finne plass for å spise, hadde de ingen steder vi kunne spise medbrakt lunsj. Så beste alternativet vi fant var steingulvet rett på utsiden av den ene restauranten. Folk glante og titta, så det var jo koselig. Senere spurte vi de i infoen om det var noe sted vi kunne spise, og det fantes ikke. Gondolen kunne vi spise uten at noen sa noe, mente hun i infoen. Liten kulturforskjell/krasj der.

Det var noen av de første dagene her i Østerrike. De har vært både opp og ned, og noen flere skulle det bli. Jeg er i hvert fall mange tusen blakkere, kondis som ligner en på 80 med kols , vi bor i gokk med noen koselige eldre verter, har funnet yndlings kafeen vår og Henrik har fått seg saftig bart.

Processed with VSCO with f2 preset

(Fra digg bolle på yndlingen. Gikk rett i magen før kameraet kom opp, som vanlig)

Vi har kommet oss til Alpene etter ett år med strev, og prøver å få det til å se finest ut på insta. Det er jo ganske viktig. Vi er fornøyd, kan ikke se noe annet!

 

 

Noen tips på tampen:

  • søk nøye opp hvor du skal bo med buss og tog, ikke stol på å få info i Østerrike. (Hvis ikke du kan tysk)
  • Gå alltid til hoteller eller infosted for info (no shit), alle andre steder er snakker de tysk
  • Test skoene før du drar, eller ha de gode gamle
  • Ha med et snedig sitteunderlag for steingulvet
  • Google er din beste venn!
  • Gro en frekk bart

 

Smask og dask fra oss! 

Om meg

a7liv

Yolo leva livet! Ta det meste vi skriver med en god dose ironi. Vi kommer til å skrive om reise, våre joviale utflukter med både oppturer og nedturer, tips og triks, og annet stash som måtte falle oss inn ;) Instagram: @a7_liv Facebook: @a7liv

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no