hits

a7liv

- amatører på tur, med utstyret på g -

Amper alpemann

  • 16.02.2018, 17:54

Nå er vi på tredje fridagen fra bakken, men før vi valgte en liten pause, hadde vi en dag i Rendel etter all pudderet som hadde lagt seg. Vi fikk jo smaka litt av snøen mens den la seg, men denne dagen var første dagen med strålende sol etter snødrysset. Vi fyrte av gårde til Rendel, tenkte at det var stedet vi kunne rekke noe lett tilgjengelig snø, som ikke var kjørt opp. Heisturen opp ser vi at nesten alt er kjørt opp av det som er rett ved siden av løypa. Feite, tenkte vi. Her må du tydeligvis opp midt på natten å stå om du skal rekke å ta noe enslig powpow. 

Vi mistet ikke håpet totalt enda, hadde sett for oss en off piste rute vi skulle prøve å angripe før den ble omvandlet til kuleløype. Vi kommer over kanten, mye er oppkjørt, men det er noen deler vi kunne få for oss selv. Og i det vi setter utfor bakken mot uberørt pudder, starter jaget og jakten på den heilage snøen. Det var stress ass. Vi kjører rundt hele fjellsiden for å få noe for oss selv. Det kommer en hel bunch etter oss, jeg kjenner stressklumpen bygge seg litt. Når du må gå fort på slalåmski, og folk med bedre gli kommer bak, ja da kommer herr stressetuss. 

Processed with VSCO with c1 preset

De bak oss valgte heldigvis å kjøre ned litt før, mens jeg kommer heseblesende fram til Henrik. Han tenker å ta Gopro på selfiestang, få med seg dette puddermomentet, alt for bloggen vet dere. I det jeg kjører, og tar den smoodeste puddersvingen i min historie, knekker selfiestanga. Det var -13 grader, og jeg hadde allerede fryst lungene både innvendig og utvendig. Knekken på hele isberget, vår kjæreste selfiestang knakk. Hvordan jeg skal få tatt min daglige kveldsposing ute på altanen vår, i string foran speilet med rompevinkelen på G eller lage duckface fra min beste side vet ikke jeg nå. Så der røyk modellkarrieren sammen med stanga. Tenkt at noe så lite kan ha en så fatal innvirkning. 

Stanga brakk, og jeg måtte bare svanse meg videre i powpow ned. Var heller ikke den smoodeste svingen jeg har tatt i min historie, for knærne hang så vidt med. Henrik uten selfiestang kommer nedover etter meg, var ganske så dyp pudder, så litt hardcore å stå i. Videre jazzer vi på, er jo nesten marathon med de andre rundt oss. Ene stedet får jeg så god fart at det vipper fra det ene til det andre benet, før jeg knapt nok henter meg inn bak Henrik. Stopper, takknemlig for å overlevd det runnet, snur meg og der kommer en dame dumpenes ned på rassen rett bak meg. Jeg overlevde, hun knakk, jaja, en liten selvtillitsboost. I tillegg, vi rekker å sette utfor neste bakke før hun. Fikk karma senere, da tryna jeg. Videre jager vi på, har bra gli og glir fint forbi noen stykker, godfølelsen slår inn. Jager videre bak en grisetreig familie, før jeg når Henrik. Plutselig har vi klart å kontre løypen, vi er #first

Mens vi tripper bortover, som #first, kommer en mann bak oss. Han hyr inn vennene sine som er bak han igjen. «Whats your fucking problem, can´t you Get your shit together?» også noe mer på engelsk jeg ikke klarte få med meg. Han var rett bak meg, bevisst snudde jeg meg ikke. Om jeg hadde snudd meg der, er jeg sikker på at jeg hadde fått meg en rett på tryne, grunnet hans sinne. Han var verre enn en mensenfurt jente på sitt beste stadige, og det føler jeg sier sitt. 

Vi bestemmer oss for vår nedfart. Mens vi klipser på bootsa, tror du ikke han ampre fjertulfen må mase på oss og. Stressdelux i den kroppen der. «Pleas go, pleas move, you gotta move?». Var så oppgitt, og mumlet noe på engelsk som ikke han eller Henrik fikk med seg. Jeg hoppet utfor bakken så Henrik ikke skulle kjefte på illsinte sjeggituss. Tenkte at her var det best å sette utfor selv, før han hadde lempet deg ut. Fikk noen oppkavede og stressende svinger nedover, før Henrik satte utfor. Han og rakk det før han ble sparket over kanten. Ampre mannen fortsetter med sitt ulykkelige følge bortover, for et jag etter snø. 

Processed with VSCO with a6 preset

Videre nedover kjører vi forbi damen som tryna. Hun hadde følge med sin mann og et barn, som var norske. Da passet vi på å snakke engelsk, så ikke de skulle skjønne av vi var av samme nasjonalitet, det fungerte. Etter dette evige pudderjaget var både mine og Henrik sine føtter helt nedfryst, så vi stakk av gårde til nærmeste bar i bakken. Kom inn der, prøvde å få av oss skoene mens servitøren ikke ga oss fred. Kom fire ganger kjapt etter hverandre for å se om vi hadde funnet ut hva vi skulle ha. Mens hun maste på, fikk jeg av skoene, ble kvalm og trodde hele frokosten skulle komme i retur. Jeg var så kald, ble nesten redd, og føltes som en elefant satt på føttene og rugget fram og tilbake. Mens jeg jobber for å holde frokosten i magesekken, kommer damen igjen og maser. Får skvist ut kakao, mens det jeg tror er en frostskade presser på. Endelig kommer prikkingen/kløingen i mine føtter, samtidig som kakaoen ankommer bordet. Da hopper elefanten fra mine ben over på Henrik sine, han og klarer å holde frokosten nede. Etter hvert som ting stabiliserer seg i tærne, drikker vi noen som smaker som en skikkelig utvanna maskinlaget kakao. Beste med det hele, de var skikkelig små, og kosta 100 kr til sammen, thanks. vi kommer ei tilbake. 

Etter frostskader hadde kommet seg, prøvde vi oss litt til i off pisten. Sammen med eldre menn og damer  som har skidrakter fra 1980, og skiene ser ut som samme kaliber. Elsker det. Mens de fortsatte til de sene ettermiddagstimene, måtte jeg fint gi meg. Med knærne som gjorde at jeg så vidt klarte å stå oppreist på bena, klarte nesten ikke stampe ned foten så jeg fikk på meg skiene, var det bare å pakke sammen dagen. En ting er sikkert, nylagt pudder på første soldag, det er stress og en god dose moro.  

Processed with VSCO with a6 preset

 

 

Valentine og litt død

  • 14.02.2018, 21:44

I dag var den store dagen for folk flest der ute i verden, vi merket den ved å kjøre forbi hjerteballanger noen hadde hengt opp, gosselig. I dag var og starten på fire dagers fri, som vi har sett oss nødt til å ta, grunnet at bena er på syre. Satt meg ned på huk i går, kom meg så vidt opp, så gjør ikke det igjen på en stund. Snakket med farmoren til Henrik, hun hadde samme problemet, det å komme seg fra huk og opp igjen, så da kan vi bli sitttenes på huk sammen. 

Vi spiste laaang frokost og dusjet i isbreen vi har til dusj, før den vendte totalt om og det kom flytende lava ut, men ren ble vi, så skakke klage. Videre var det å stappe alt av overflødig kroppsmasse ned i den tighte tightsen. Når den har presset seg over rompa, da sitter det som superlim. Vi skulle på utflukt nede i Rankweil, hadde sett en moro trapp, så jeg var like spent som mandelen i grøten på julekvelden.  

Processed with VSCO with a6 preset

Prøvde trappen, men den gikk i så langt. Vi vurderte om vi skulle gidde å gå innover, slappa en og to, men hadde jo ikke noe bedre å finne på her så vi dura innover. Da vi kom litt innover, inn til elven og en liten skog, ingen overraskelse, Henrik måtte tisse. Så da tok vi en aldri så liten dopause, og jeg filmet og tok bilder flittig. 

Processed with VSCO with a6 preset

Vi fulgte elven innover, før den kom til en demning. Mens vi hadde gått innover hadde vi sett at det gikk en liten bro inntil fjellet på andre siden, så den måtte vi selvfølgelig opp på. Tipset jo om urbex i går som en liten ting man kunne gjøre på denne store dagen, så tok faktisk eget tips i hende. Elven var ikke lett å komme over, men vi fikk humpet oss over noen glatte steiner, og det var verdt det. Broen gikk under fjell som stakk ut alle veier, istapper som hang over alt (passa på å ikke få hodet), og kom til noen gamle vannverk greier tror vi. Var både en og to dører som var stengt, men alt stod jo på tysk, så da glei vi pent forbi. Ene huset i enden minnet om «dont breath» (film), så det var creepy, men vi overlevde. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with m5 preset

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Så var det elveturen tilbake som stod for tur. Og den skulle bli det mest romantiske jeg har opplevd. Klarer å plumpe i vannet med den ene foten, min kjære Nike blir våt, uff. Henrik knegger godt der han hadde kommet seg over tørr. Da var vi kommet til siste hopp før vi var over. Henrik kommer seg akkurat over, før han bestemmer seg for å hjelpe meg. Er en smule kortere i lort fallet, så å skræve over vannet er ikke bare bare. Jeg snur meg mot han, og idet jeg ser rett mot han faller den gedigne steinen i vannet. Den skulle hjelpe meg over, men sprutet meg mitt i tryne, jo takk for den vennen. Hadde til og med spandert mascara på denne dagen, men den ble jo fint skyldt bort. 

Det positive med dette, jeg fikk viljen min med å titte på et kjøpesenter. Turen på vei hjem var og uforglemmelig. På motorveien i 100 kommer det en klump mot oss og smeller i taket/skiboksen. Det var rett før det glapp i buksa på begge to, men det gikk heldigvis greit. Svingte av for å se om vi hadde bulket fars bil, kunne fort endt turen der om flere tusen måtte ut i Reperasjon. Jeg går ut før Henrik trer ut fra førersete og ser opp. Da kommer det beste jentehylet bare en gal fan av Beyoncé klarer å skvise ut. Og der er jeg sikker på gleppet i buksa kom. Rett over hang den døde fuglen, som valgte å ende sitt liv rett inn i skiboksen vår. Den var skikkelig fin, lignet nesten på en hauk, og hadde vel egentlig flere gode år i vente. Noen som vet hva slags fugl det er? Som begravelse hjalp en mann oss med å henge den opp på gjerde lengre bort, til reven sa han. Der gikk livet i skyene, fri og frank, rett i munnen på en rev, jaja, shit happens har jeg hørt. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Vi dro videre, glad det ikke var vi som skulle inn i mikkel revs munn i natt, med tre plater sjokolade og sjokolade egg  hjem igjen. Til ære for vår døde venn, spilte vi av Bred Dina vida vingar, med vår alles folkekjære Sissel Kyrkjebø. Fly inn i evigheten på dine vakre vinger, og svev i nåde. Hvil i fred lille venn, du var høyt elsket, får vi håpe.  

 

Kropp er topp, unntatt våres!

  • 12.02.2018, 20:25

Endelig kom cm med snø her i Østerrike og ikke bare hjemme i Norge. Selv om værgudene endelig ser ut til å være med oss, gidder ikke beinhinnebetennelse og overbelastning av knær å være med på laget. Med disse vondhetene  passer det bra å være på en 3 mnd ferie med ski i Alpene. Jaja, kiropraktorer er satt på saken, så får håpe noe bedres. Her kommer en liten to dagers nedtur kjapt oppsummert.  

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Vi tok en optimistisk tur til Zürs, for å smake på noe av nysnøen som var meldt. Skulle prøve de nye snowboardskoene mine, og det var noe av det merkeligste. Er vandt til å ha en eller to str for store sko, alltid lånt av kjente, så når jeg nå hadde på sko som passet og var stivere, Guri malla. Fikk helt sperren for å ta tåsving, la oss bare si at rompa fikk kjørt seg. Etter hvert fungerte svingene litt bedre, var elendig sikt, men lærer meg i hvert fall snowboard i blinde. For å gjøre det bedre tok Henrik meg med i barnebakken, hvor jeg så vidt hang på heisen opp, og bakken var mer skeiv en selveste Finn Schjøll. Med betennelse som slukte Henrik, hans livsgnist pluss dårlig sikt, tok vi en tidlig dag og havnet med trøstespising på Mcdonalds, igjen. Beste deppematen, kan anbefales. 

Enda en ny dag kom, med mer pudder enn forrige. Det hadde snødd 20 cm, og vi kunne lukte powpow helt her borte i Suldis. Det sier litt, for vi er 55 lange min unna trekket. Vi dro avgårde igjen, Henrik stoked som aldri før, jeg litt mer skeptisk til sikten. Vi ankom til tonnevis av snø, kom et lite lass med løssnø rennende inn veien. Yeah boy. Fikk et rompepledd fra heisfolkene, som vi kunne varme stumpen på på vei opp. Henrik lignet et scotte der han satt, mens jeg mer en nonnis. 

Pudderen hadde kommet, med dårlig sikt på kjøpet, på nytt prøvde vi oss som blinde, og vurderte Paralympics. Slo den tanken bort, og kom oss fort inn i skogen, der jeg tryna. Det var knekken, snøen bare dro meg med videre, tidenes akebakke. Samtidig som bakken dro meg med nedover, dro den og av skien min. Skien valgte å bli stuck  i toppen av bakken. Så da fikk jeg en mini topptur i skogen, ikke så fornøyd med den. Etter litt kom jeg meg opp til min elskede ski, andpusten og amper. Begynte å ake ned til den andre skien igjen. Fortsatt veldig god glid i den bakken, var rett før jeg akte forbi den andre skien. På hengende håret fikk jeg stoppet. Videre fikk vi litt pudder smack i ansiktet, det var deilig, og begges bein verka bedre enn aldri før. Så da måtte vi bare pakke sammen denne dagen og, etter to nedfarter pluss en mini topptur. 

Processed with VSCO with a6 preset

Med krøplete kropper stagget vi oss i vei til Bregenz, der fikk vi kjøpt oss lue og caps, så det var godt for shopaholikersjela. Her fikk vi endelig spist på en litt mer ordentlig cafe, der damen bak kassa så en smule rart på meg da jeg sa ja til XL frappe. Denne kroppen bygges ikke av seg selv, ville jeg si, men kunne ikke nok tysk til det. Shoppingen i Bregenz fantes ikke. Spurte en hip girl om litt tips, og svaret var at Bregenz ikke var noe til shopping by. Jaja, tenkte vi, enda en liten bommert der. Vi fant hvertfall vårt nye hjem her med bil, fikk testa fisheye linsen, fant en vegg vi kunne ta bilder ved og hvert vårt solbrille par. Henrik sitt kostet knappe 5000-7000 kr, mens jeg falt for den billig varianten til nette 3000 kr. Da gikk vi tomhendt hjem derifra. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Om noen har tips om cosy byer, smoode shopping steder eller annet jovialt å gjøre i Østerrike, så rop gjerne ut?! Som dere har sett i noen av innleggene nå, har vi gått på litt bommerter med stedene vi har dratt til. Vi har det egentlig ganske kjekt her, hvis noen skulle stusse! Bare litt trist over bein som ikke fungerte, så noen trøstemåltider hos McDonalds måtte til.  

Jomfrutur ble til fast forhold

  • 11.02.2018, 17:46

Noen har ment at vi fremtrer litt pessimistiske i forhold til hvordan vi skriver her på bloggelus, og har undret seg som vi faktisk har det greit her nede. Vi har bare valgt å være brutalt ærlige, så forrige innlegg med Jomfrutur til Rendel, smalt vi til med litt positivitet, fordi det var en skikkelig bra dag. Og tro det eller ei du som sitter bak dataskjermen, vi hadde enda en utrolig bra dag i Rendel. Jeg vet det, vi hadde ikke trodd at vi skulle skyte gullhøna to dager på rad. For ut i fra hva vi har skrevet før skjønner dere jo at vi heller skyter blodigla 20 ganger, før vi får en halv gullhøne på pilen. 

Processed with VSCO with a6 preset

(Fornøyd jente med dagens fangst av føre det der)

Så i dag, så vår herre med nåde til oss, og ga oss en solfylt dag med masse deilig snø i Rendel. Vi har helt klart funnet vårt fav sted her, og det er Rendel. Vi testet jo som sagt ut to løyper fra guideboken forrige gang vi var her, og tenkte å se mer på disse to. Off piste løypene er ofte store og lange, så er mange steder å velge mellom i samme off piste rute, og det er digg. Ene stedet var det en ti min gåtur tilbake til trekket, men da har vi tid til å teste selfistanga. Henrik så ikke at den var på film, da fikk masse minifilmer, det er stas.    

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Den ene turen tok vi inn i litt skog, og her var slush på menyen. Noe bratt, noe slakt og masse moro. Hænrikken prøvde seg på et hopp og landa på rompa så det sang. Jeg prøvde med to ganger på en liten klump/hopp og landet begge gangene så det sang. Jups, x-games kan bare ringe meg. Neste tur gikk i en renne, der og var det smood pudder som ikke var ihjel kjørt av alle andre, og vi fikk noen linjer for oss selv. Før vi skulle sette fart utfor kom det noen dansker bak oss, ble så stresset for at de skulle ta løypen vår, så jagde Henrik av gårde. Vi så heldigvis aldri mer til de, og vi var i hvert fall først ned den renna. 

Processed with VSCO with a6 preset

(klapper på skoene, hører danskene bak fjellet nærme seg)

Neste tur gikk til renna vi beseiret forrige gang, det gjorde vi denne gangen og med litt dårligere snø. Mestrer det meste av snøforhold nå, så er ikke å se bort i fra en Supervention 3. Videre kjørte vi langs fjellet på en annen side enn den vi tok forrige gang, og det var her den nydelige høna lå og venta på oss. Verpeklar og fager. Vi fant en flate for oss selv hvor det bare var å pumpe på nedover. Jeg ble så gira at jeg kjørte for langt, skjønte først ikke hvorfor ikke Henrik var rett bak meg lenger, som endte med at jeg fikk en liten gåtur igjen. Fikk to mer svinger i nydelig powpow enn Henrik, så gåturen var verdt det. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Stoked og glade tok vi gondolen mot bilen, hvor vi tok en afterski for oss selv alene på en bar på et hotell. Koselig å bli kjent med folk si. Jo flere du blir kjent med og står med, jo mindre pudder på deg! Siden jeg fikk stukket fra danskene så fort jeg kunne, jo mere pow i rennen på oss. 

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset 

Da var vel denne dagen over. Preppemaskinene møtte vi å bunnen av bakken, og Henrik fikk tømt blæren, så da følte vi denne dagen var fullført. 

 

 

Jomfrutur til Rendel

  • 09.02.2018, 16:48

Vi trodde vi hadde funnet himmelen av Alpene da vi var i Stuben og Zürs, men det skulle vise seg å være Rendel. Vi hadde en liten tur til Rendell en gang før, men fikk ikke det beste inntrykket. Det var dagen før det ble skikkelig snøstorm, og de hadde bare en gondol åpen, alt annet var stengt. Jeg var ganske sikker på at det var et dritt sted, men vi skulle prøve det igjen senere, for å se om det kunne gi oss noe bedre i sollys. Da prøvde vi Rendel en gang til, og fytti katta for et nice sted. Fortjente en liten hallelujadans. 

Processed with VSCO with a6 preset

Off piste OVERALT, og utrolig lett tilgjengelig. Vi bestemte oss for å prøve to av rutene fra en guidebok. Den første hadde mye mer å by på enn hva boken hadde vist, og det var skamnice. Utrolig mye å ta av, så selv om det var ganske bra oppkjørt kunne vi finne noe kjørt på siden for oss selv. 

Tok en liten tilfreds lunsj, etterfulgt av et mini hopp fra taket på en bod, da følte jeg meg swaga. Videre nedover møtte vi på en guide, han var kos og hjalp oss med veien. Om vi hadde fortsatt videre nedover, hadde vi fått oss ny 30 min gåtur bortover, men nå slapp vi det, så han fyren ble vi glad i. I tillegg var han guide i Bergen, så da så jo Henrik bare kjærligheten suse for hans øyne. 

Videre valgte vi å se på den siste off piste ruten, så vi har den klart for oss til disse nydelig pudderdagene vi venter så desperat på. Denne ruten var amazing den og, og når den får litt powpow i seg, da jubler halleluja bjellene. Vi så noen andre som gikk litt opp i terrenget og stod ned en renne, så Henrik tenkte vi kan gå opp å se. Litt muggen med vonde knær ble jeg med, og det ble dødsnice det og. Var egentlig ikke så nervøs, før Hænrikken begynte å fortelle om sine nerver og hvordan jeg ikke måtte falle. Da ble jo jeg og plutselig usikker. Vi sendte mannen først ned, etterfulgt av meg. I renna var det skikkelig smood snø, gikk i sneglefart på toppen, men fytti katta som vi kosa våss. Smilte hele veien ned vettu. Hænrikken likte stedet så godt at han markerte territoriet sitt som vanlig (Anstrengt blærevegg?!).  

Processed with VSCO with a5 preset

(Når du er glad, men beina klarer ikke mer)

Da renna var conquered, seilte vi videre nedover. Kom til tidenes kuleløype, før trekket åpnet seg for våre øyne. Tilfredsstilt og fornøyd med dagen, gikk vi for å fikse den nye sekken hvor ene hempen hadde falt av. Og tror det eller ei, mannen som minner meg om min hyggelig kiropraktor fikset den for meg. Med hendene og sekken over hode kom han seirende ut fra bakrommet, og jeg måtte bare smile igjen vettu. Så da tusla jeg med min fiksede sekk, og Henrik som måtte tisse, strålende glad hjem igjen. En av de første dagene vi ikke har bomma totalt på løyper, så da begynner det å komme seg, håper vi! Til slutt en liten high five to the Alps :D  

Skål for taperen!

  • 08.02.2018, 20:04

Vi stod opp og snøen dalte nydelig ned, så da bestemte vi oss for å ta en hjemmedag. Vi har jo mast om denne puddern, men begge sov jo nesten ikke i natt, så da var vi ganske døde da dagen bestemte seg for å begynne. Tidspunktet passet oss litt dårlig i dag. Mens pudderen dalte i skianlegget, tok vi turen til McDonalds for å få mer markert dobbelthake. Tok en mcflurry i tillegg for å være sikker. Videre gikk turen til bowling, den lå inne på et lager, kjempe merkelig, men den funka fett. Ble spilt om at taperen av en runde måtte ta en shot av Henrik sin innkjøpte jagermeister. Jeg veant første, og da det virkelig gjladt, ja da tapte jeg begge gangene. Så skål til meg! 

Processed with VSCO with a6 preset  

Den glade vinneren, med egen bøøøørgarrr! 

Cocky vinneren! 

Processed with VSCO with a6 preset

Bergenseren så døden i hvitøyet

  • 08.02.2018, 09:10

I dag var dagen for å dra til vårt nye favoritt sted, et av stedene Henrik faktisk har markert mest, så føler jo det er litt vårt. Vi dro til Stuben igjen for å teste ut flere av off piste løypene fra boken Henrik har kjøpt. Vi har sagt tidligere at det kommer litt guiding fra Stuben og noen av de andre stedene. Så tenker det plopper opp på blæggen mot slutten av turen, så vi har litt holdbare greier. Det er latterlige mye off piste her, og utrolig lett tilgjengelig. Er det litt overskyet en dag, men bra pudderforhold, skal du være utrolig på om det klarner litt. Da virker det som at hele Østerrikes befolkning, pluss alt de måtte ha av venner og kjente kommer fra intet rett inn i off pisten, og ALT er kjørt opp i løpet av den ene turen du satt i heisen opp. Men lite hjelper alt dette da det ikke har vært så mye pudder her i St.Anton enda, mens Oslo har ti talls cm å by på. Mens en bror sitter i Oslo i sin sofa og facetimer, mens han knegger og godter seg, ja så hele mobilen rister, over at han har mer snø enn oss. Jaja, vi sitter her i Østerrike på skarelag flere titalls tusen blakkere og tenker ikke stort på det egentlig. 

Vi tenkte i hvert fall å ta Stuben med storm i dag. Kan vel heller si den tok oss med storm. Blåste som hakka møkk når vi kom opp på parkeringsplassen. Trodde jeg skulle få neglesprett der jo dro på meg slalomskoene. Henrik tok turen inn på Intersport for å ta på seg sko, men jeg tenkte jeg skulle være kar å vise at litt kald kuling dreper ikke meg. Den gjorde for så vidt ikke det heller, bare tok skikkelig knekken på hendene mine. Det som var det beste med denne dagen var da Henrik kom på at han hadde glemt snøskredsøkeren, det er jo ikke noe stress...  

Vi tok gondolen opp, og valgte å ta en liten testtur ned en av off piste rutene som ligger lett tilgjengelig. Fra gondolen så vi noen som stod med en guide, hahaha tenkte vi. De betaler for å stå i off pisten alle har kjørt, vi gjør det gratis. Får godfølelse av sånt vettu. Vi kjørte på nedover. Det øverste partiet hadde så mange stått i at det nesten var blitt en kuleløype, da skjønner dere hva vi mener med at mange står. Noen steder ser du nesten ikke forskjell på løypen og off pisten. Vi trallet nedover, og fikk faktisk tatt noen nice svinger i litt ukjørt snø, mens guiden som hadde med to andre menn kjørte rett i det som  var oppkjørt. Godfølelsen smalt til igjen.  

Etter en testtur, hvor snøen var overraskende god, tok vi en 30 min gå tur opp på det ene fjellet, som har en 8,9 km off pist tur ned. Sweet tenkte vi. Vi gikk opp, og i det vi når toppen og er skam klar, kommer tåkeheimen og bretter seg om oss. Gjør oss klar i en racerfart, for så å begynne å stå ned. Det var skikkelig dårlig sikt, og vi står å vurderer litt hvor vi skal stå. Vi bestemmer oss for å følge noen spor lengre ned og Henrik begynner å kjøre. Swopp sa det, og Hænrikken detter 1 m ned fra en mini «skavel». Han lander på bena skikkelig sjokkert, ja bergenseren trodde han skulle dø stakkars. Jeg knakk sammen, knegger godt her jeg sitter bare av å skulle skrive det. Trodde en stund det skulle gå en god teskje i buksa der, for det synet skulle dere sett. En bergenser med bart som har en nær døden opplevelse.  

Processed with VSCO with a5 preset

I blinde får vi noe skarelag pluss noe skikkelig fin pudder nedover, før turen begynner å gå bortover. Og det skulle den ikke slutte med heller. Jeg savnet langrennskiene mine intenst, og hatet livet littegrann. Det var skikkelig lang tur tilbake igjen til sivilisasjon, med mye gåing og noe ståing bortover. Den turen som reklamerte for 8,9 km off piste, var vel hvis vi skal være ærlige 1 km nedover med gøy, så kom døden snikende med 7,9 km vandring hjem. Når Henrik trodde døden var fallet ned fra skavelen, tok han jammen meg feil, den kom nå. Gå, gå, stå, gå, gå, gå, gå, før 80 kr for buss. Så i guiden vår for Stuben skal ikke denne turen anbefales helt nei. 

Etter den turen var jeg motivert for skibussen straka vegen til bilen, og rett hjem for å ligge i fosterstilling med mensensmertene mine. Henrik tenkte vi kunne ta en off pist løype ned til der bilen stod, og klarte å overbevise meg. Da tusla vi på mot, forhåpentligvis, pudderen. Da vi kom på toppen hadde det klarnet veldig, og var DEN fine himmelen over fjellene. Ikke nok med det, det var ganske deilige forhold visse steder på turen. Da fant vi fort ut at om vi står på nå rekker vi en tur til.

Vi rakk heisen, og kom med noen New Zealanders oppover. De kunne by på lommelerke og morsomme vitser, før vi tok en smood tur til. Så dagen startet litt så som så, men alpene viste oss godsiden til slutt. Så da dro vi hjem fornøyde med mensensmerter og vonde knær, for det var verdt det.   

Processed with VSCO with a6 preset

(Ja, Henrik står likt i bakken som i lufta)

(Da skarelaget traff deg hardt uforventet, da sa knærne takk for seg)

Nå MÅ frustrasjonen ut

  • 05.02.2018, 18:11

Ja, den nye leiligheten vi trodde vi hadde sett det verste av hadde mer drit å by på. Skulle ta en velfortjent dusj, for å overdøve naboens dobesøk. I denne dusjen måtte du velge mellom å fryse i hjel, eller bli skåldet. Stod og dro som en gal i den spaken da, i håp om at vannet skulle blande seg hvis jeg var rask nok. Det var jeg ikke. Så skulle vi vaske opp, og kranen på kjøkkenet hadde direkte kilde fra isbreen.  

Processed with VSCO with a6 preset

Senere fant vi endelig en vaskemaskin, felles i kjelleren. Hang tre edderkopper over. Får hjelp av en hyggelig nabo, yndlingsnabo fra nå av, og vi får satt på det innsvetta ulltøyet. Da er det bare å vente på tiden vi har betalt for. Var ikke bare bare å få den på. Den betalte tiden er gått, og vi går ned for å ta klærne. Da får jeg ikke opp den fordømte døren. Trykker på alt av knapper som finnes, også en stor rød en man sikkert ikke skal trykke på med mindre det er krise. Delvolden min var innesperret, så det kaller jeg krise.

Prøver å legge på 1 euro, det gikk ikke, den ville bare virke på 50 cent. Men den tok 1 euroen vår, så den sluker alt av penger bare virker på utvalgte. Da tapte vi 1 euro, støgge maskin. Vi ser oss nødt til å ringe på til vår nye bestevenn igjen, vet ikke om han vet at vi er det, men vi vet det. Han kunne veksle, ned igjen til maskinen from hell. Edderkoppene henger der fortsatt og følger med, kos.

Klarer å sette maskinen på pumpe, eller noe lignende på tysk, og den tømmer endelig vannet. Til slutt trykker jeg igjen på åpne knappen, og porten fra ali baba og de 40 røverne åpner seg ENDELIG opp.  Sesam, Sesam, lukk deg for søren opp. Vårt elskede ulltøy kommer som en drukna katta i tsunami ut, og nå henger det og drypper som Niagarafallene ute i gangen.  

Der var piffen dratt ut for denne kvelden, så får vi se hva mer spennende denne leiligheten har å by på. En ting er sikkert, mine ting skal aldri mer inn i den maskinen. 

På det forrige avsnittet skulle dette innlegget avsluttes. For etter den harde vaskeøkten, tenkte vi å lage oss en velfortjent pastasalat. Hva skjer ikke da? Jo, vifta er for dårlig så brannalarmen går. Da er Henrik en hørsel dårligere, og jeg et støkk rikere.  

Processed with VSCO with hb1 preset

Livet er ikke lett når broren din tok alt  av flaks og gullhår i rassen før deg i magen til mor. Henrik sine gullhår holder dessverre ikke for oss begge, så da sitter man her og mottar alt av tornadoer for både bror og seg selv, som livet måtte finne på å slenge. Jaja, blir blogginnlegg av slikt! Nei, nå vil jeg bare stå på ski. 

#Førstemann

  • 04.02.2018, 20:07

Stod så tidlig opp som vi aldri har gjort før, for å være #First til trekket. Det hadde vært meldt snø, så vi ville være førstemann til off piste løypen. Rullet inn på parkeringen i Stuben i papsen´s Tiguan, et av anleggene. Det var noen andre biler der, så vi ble stressa. I racer fart hev vi alt av sko, ski, skredsekk, hjelm og gopro pluss annet stæsj på oss. Gikk fort til heisen og hoppet inn i gondolen. Kom til toppen og ser på stolheisen vi skal ta. Den står stille, men skjønner halvveis på han ene mannen som jobbet i anlegget at den er åpen. Igjen, ALLE snakker jo bare tysk. Kjørte på nedover, #Første gang vi har opplevd at løypene var preparerte, alltid kuleløype når vi pleier å komme.  

I det vi kommer til stolheisen begynner den å gå, og vi er #First i heisen, utrolig fornøyde. Gikk av heisen, og ingen spor i hele fjellsiden. Henrik tok en liten tissepause på sin faste markeringspot ved restauranten. Jeg tok meg tid til å ta et bilde av tisseseansen og kjenne litt på snøen, den virka skikkelig fin. Powpowpow suste gjennom hodet.

DCIM\100GOPRO Processed with VSCO with hb2 preset

DCIM\100GOPRO Processed with VSCO with hb2 preset

Hænrikken legger lillemann inn igjen og drar opp smekken, jeg setter på skredsøker og er klar som en verpesjuk høne. Vi tar #Første sving i deilig pudder, som vi forventet. Begge holder på å tryne, er skikkelig skarelag under. Så da var vi #Førstemann til skikkelig møkkaføre, 0-1 til oss.

DCIM\100GOPRO Processed with VSCO with hb2 preset

Vi ga ikke helt opp, og fant noen joviale spots hvor det var ganske så digg. Tok to turer til. En gikk i ganske dårlig sikt, hvor vi prøvde å følge litt spor, funket ganske greit. Neste tur ba oven på sol og blå himmel, så fikk skikkelig sikt. Jeg følte jeg stod i en helt ny bakke, for dro ikke kjensel på noe fra den dårlige sikt-turen. Jeg stod tre nye stedet i dag, mens Henrik ?bare to?. Så med gullfisk hukommelse får du ti ganger mer ut av alpene og pengene, så jeg er fornøyd.

DCIM\100GOPRO Processed with VSCO with hb2 preset

DCIM\100GOPRO Processed with VSCO with hb2 preset

DCIM\100GOPRO

DCIM\100GOPRO Processed with VSCO with hb2 preset

DCIM\100GOPRO Processed with VSCO with hb2 preset

DCIM\100GOPRO Processed with VSCO with hb2 preset

Nå har vi testa ut litt off piste og bakker i Stuben, så tenkte å dra til med en liten guide i senere innlegg på de forskjellige stedene man kan stå. Det vi har funnet ut så langt, er at Arlberg er veldig stort og krever litt research, og spesielt om du ønsker å kjøre litt ordentlig off piste. Vi har jo gjort en del bommerter for å si det sånn, så for all del ikke følg våre fotspor. Gjør som vi sier og ikke som vi gjør!     

Når du trodde du hadde nådd toppen!

  • 03.02.2018, 20:23

I dag forlot vi vårt rede i Tobadill, forlot muggheimen og forlot byen som kunne tilby både brød og salat. Skjønte jo at vi bodde i gokk da en på butikken i St.Anton lo da vi nevnte hvor vi bodde. Men vi mistet ikke motet av den grunn. På airbnb bilder så den neste criben skam nice ut, så vi gledet oss. 1 mnd her før det bærer tilbake til mugg, brød og salat.

Vi satte oss i bilen, etter å ha utvekslet litt engelsk/tysk med vertene våre. Og vi kjørte litt, og vi kjørte mer og vi kjørte masse før vi nærmet oss det nye stedet. 50 østerriske minutter er ikke det samme som norske minutter. Igjen begynte vi på oppover bakke, enda mer svingete enn forrige gang. Igjen tenkte vi: nå kommer vi ikke lenger! Den gang ei. Vi trodde vi var så godt som på toppen av Alpene forrige gang, men det skulle vise seg og være denne gangen. Vi er kommet til Alpenes penthouse, Suldis, og ikke på den positive måten.(Mens vi venter på å nå Suldis)

Svinger inn, og det er blokk vi skal bo i. Rusler inn og setter oss ned for å ta innover oss alt dette. Var en del inntrykk for en Bergenser med bart og en oslojente uten papsen til å fikse. Mens vi sitter der og prøver å ta tilbake energien, som ble sugd ut som bakken var lang, hører vi naboen tisse. Jadda, her kan naboen høre hver minste fis du måtte finne på å slippe. Og vi hører dessverre hver minste kropslyd de og måtte finne på å komme med. Godt med nært naboskap for´n si.

Jaja, tenkte vi, og bar inn lasset vårt. Da møtte vi på naboen tvers over gangen, og der toppa det seg. Så ut som verste gjengmedlem, og kom en deilig os av innrøykt liv ut fra leiligheten. Da var det bare å ta beina fatt til bilen og sette på seg hjelm. På vei inn igjen hjalp herr gjengmedlem oss med døren, men kona gikk rett forbi. Ble mer positiv til mannen, men fortsatt en god dose skeptisk til kona, så hjelmen forblir fint på i natt.

Full fart, klar for kamp med bart! Vokst opp på Oslo´s beste Østkant, så ghettoen knekker ikke meg! 

Så da satt vi her i Suldis. En kinarett mettere, som kunne by på mageknipe og luftsmerter. Da vet dere hvilken lørdagsunderholdning naboene har fått i kveld. Halv molefonkne i en fancy leilighet uten vaskemaskin i Suldis, med gjennomsvette ullklær og surna boksere. Ja, det er det verdt å jobbe ett år for. 

Godt tips fra oss:
- Sjekk nøye opp hvor leilighetene ligger i forhold til der du skal være, ellers kan du fort ende på takterrassen til Alpene og få ufrivillig nære naboer.

I Skrivende stund sitter den ene naboen på do, trakk akkurat opp. Lyden av Suldis velkomst. Hjertelig velkommen skal du være!  

Bartelemeus i tåkesus

  • 01.02.2018, 20:02

Når du har satt av ett år til jobbing for å leve i Østerrike for å få powpow hver dag, og det koster shit loads. Også ender det ikke litt sånn en gang, det snør mer i Norge. Var meldt masse snø som skulle komme i løpet av natten som var, også våkner vi til null forandring. Hva er det for noe? Livet som smacker oss atter en gang i tryne?! Orker ikke.

Processed with VSCO with a5 presetIkke er vi sponsa, så vi måtte fint bli her og se hva forholdene hadde å by på. Skulle hatt en millionblogg, så vi kunne snudd snuta mot smoodere pudderstrøk fortere enn toppbloggerne fikser både pupper, romper og lår. Drar heller ikke inn 96 000 slik paradise Sofie gjør med våre 12 faste lesere (som vi seff setter utrolig pris på), så da må vi dessverre leve som den vanlige mann i gata. Kan jo vurdere et puppestunt, kanskje det får fart på sakene? Baris på brett?       

Med og uten pupper vendte vi snuten mot Stuben for å se om det var noe der. Kan godt være det var det, men vi så ikke en dritt i hvert fall. Det snødde der da, mer og mer. Blåste og var null sikt. Trodde jeg hadde balansen mens jeg stod og så på at Henrik datt, før jeg plutselig merket at overkroppen min var horisontal. Reddet meg akkurat inn, så det var sweet. Henrik endte på sin lille sprett rassus, som var enda mer sweet.  Kom til toppen av Stuben, eller vi tror det, hvis vi tok riktige veier. Skulle se på en offpiste-løype, men vi så den jo ikke. Da ble det deppekakao i bakken, hatt en del av de nå. Fikk en kopp med tidenes skår, holdt på å skjære opp leppa, vurderte saksøking. Ikke nok med at jeg må ha briller pga kvise, kanskje jeg måtte begynt å gå med munnbind og? Var dessverre for pudderdeppa til å gjøre noe med det. Her er bilde av dødskoppen. Processed with VSCO with b1 preset(Når Hænrikken har gitt opp livet, og angrer på valget av kakao i stedet for øl)

Etter litt sjokko i magen og en bukseknapp som spratt opp, tok vi to blindturer til før vi endte dagen. Henrik hadde barten full av snø, håper hvertfall det var det som var størknet, og jeg var en stump kaldere. Da var det bilen rett hjem, sove i over to timer, helt daue. Livet som blogger er hardt si, skjønner toppbloggerne mer og mer. 

Smil til alpinbakken, og alpinbakken pisker deg med isbiter i tryne tilbake! 

 

Slushpudder og en tepose til blære

  • 31.01.2018, 21:55

(Hvis du tenker Hafjell og Hemsedal er stort, da har du ikke vært i St. Anton. En liten oversiktstur, den er ikke liten).

I dag var dagen tenkte vi, etter mye knøl og røl. Og det hadde vi helt rett i, dette var dagen. Hvis vi ser bort i fra at skianlegget var litt større en planlagt, og knær som ble så ødelagt at man nesten ikke kom seg opp trapper etterpå.

Vi planlagte turen kvelden før, og bestemte oss for en liten sightseeing i anlegget. Vi tenkte vi skulle stå mest bakke siden føre var så som så, og alt av off pist virket oppkjørt til de grader. Så på kartet kan dere se vår lille (utrolig lange) tur.

(Rundturen er det som er i gult, LANGT)

Parkerte i Stuben, tok gondolen opp og kjørte ned i Zürs, her fikk vi litt god slushpowpow. Videre tok vi stolheis for så kjøre ned til Zug. I Zug måtte vi ta enda en heis, for å komme opp i selve Zug, Kjørte en drit nice slush runde her og gikk for en runde til. Der bomma vi totalt, og endte opp med den rundturen ned igjen til bunnen av Zug. Da fikk vi en lettere amper Henrik, men med litt pasta og vann ble han smidig som smør igjen.

(Lunsj gjør amperhet til kjærlighet igjen, anbefales)

Toppen av Zug fant vi fort ut at: shit! Nå begynner vi å få dårlig tid til gondolen hjem igjen stenger. Da var det bare å kjøre på ned til Lech, med eller uten knær som fungerte. Problemet var at Lech som vi trodde vi havnet i, var Oberlech. Da ble det en gondol opp igjen og renne ned til Lech. I Lech begynte tiden å renne enda mer ut. Tok ny gondol, svær en! Den var heftig kø til. En mann av en dritt bak meg som konstant skulle dytte. Der ble jeg egentlig ganske sur, kan ikke folk roe seg litte grann. Vet jeg er lav, men jeg er her og eksisterer.

Fra Lech kom vi opp til Rüfikopf, derfra var det bare å rulle på nedover til Zürs. Vi kunne rekke det. Kommer nedover, skimter vår gondol i det fjerne. Hva tror du ikke den gjør, den står stille. Der ble livsgnist, alle energi og siste håp i knærne bare sugd ut. Henrik ser opp, og det rører på seg. Nytt håp. Kjører på, mens gondolen går litt og stopper litt om hverandre. 30 min til heisen stenger. Steller oss i kø nede ved Zürs. Igjen er det dytte-folk, bare denne gangen noen shitkids til noen kids som stod bak meg. Feite ass! Nordmenn var de også.Fikk presset oss inn i en gondol, 15 min før neste gondol vi skulle ta stengte. Igjen stoppet den og gikk litt om hverandre, men vi kom oss til toppen. Hoppet inn i siste gondol ned til Stuben, we made it! Skulle ta en rolig  dag i bakken og avslutte litt før, men ble til den rundturen og ødelagte var vi alle lemmer.

Ødelagt eller ikke ødelagt, gikk vi likeså greit å svidde av en par tusen på snowboardsko. Tenkte at nå har jeg brukt så mye penger, så tok å kjøpte hansker og. Bli kvitt penga, du vet ikke når du dør og de får du ikke med deg til himmelen. Viktig leveregel jeg har lært av min kjære onkulus, og her fikk dere den helt gratis, vær så god!

Fikk opplevd de fleste former for alpintrekk. Alt fra liten til svææær gondol, som rommer 80 mennesker #trangt. Gamle stolheiser og nye med varme i rasserussen. Rullebane, taubane, gondol/stolheis om hverandre og noen som er på så spisse fjell at det føles som en karusell.

Det var vel den dagen. Digg slush, rundtur som ikke lignet makan, litt slushpowpow, litt amperhet i midten der, Henrik som må tisse på hver fjellside og to snowboardsko rikere. Kan vel ikke si oss noe annet enn fornøyd igjen. 

Jaja! Tiss og tass fra oss :)

Dåsepudder

  • 29.01.2018, 21:47

De første dagene i St. Anton gikk jo til alt mulig surr. Finne veier, finne sko og finne ut det meste. Etter mye greier kom vi oss endelig i bakken. Kondisen min var ikke på topp etter kyssesyke, og den ene dagen fungerte beina til Henrik dårlig. Da ble det fort en kakao og øl i stedet, samtidig som vi spiste medbrakt lunsj som var smuglet inn. Yolo.  

Andre dagen smalt det! Det var et basseng av pudder og off pist så langt øyet kunne se. Fikk pudder til både pung og dåse. Er det meste pudderet begge har opplevd noen gang i livet. Det var skamnice, realt jomfrupudder! Hørte og et drønn da vi stod nesten på slutten av en løype. Første gang jeg fikk fart på stumpen her nede. Tenkte at her står hver og en for eget liv, første man til løypa.

Processed with VSCO with a4 preset

(Når du har fått låne selfiestang, og kan da frekke, deilige poser. Fornøyd)

Etter all powpow, fikk vi jo den optimismen til dette skinbumslivet. Pudder all day long. Vi var klare for å komme oss ut hver dag, for å få litt frisk luft fra dette hjemmet med mugg i. Vi så på værmeldingen, det var meldt MASSE snø og vi tenkte yeeah man! Det var ikke bare masse pudder som ble meldt, i samme slengen kom snøstorm og skredfare 5. Kan ikke få både i pose og sekk har jeg hørt. Det vil jeg si turen til nå virkelig har vist oss.  

Vi prøvde å kjøre inn til st. Christoph en dag, men måtte fint returnere da skiboksen ikke ville opp. Takk til papsen for lånet. Neste dag prøvde vi igjen. Ny dag, nytt pudder og nye muligheter. Endte med at alle veier var stengt, og det skulle vare i tre dager. Tre dager innelåst i vår kjære bygd, Tobadill, vårt hjem med den underlige lukten.

Processed with VSCO with a6 preset

Da måtte vi teste ut det Tobadill hadde å by på.  Dagene som skulle bli med pudder til brøstkasse og pupp, ble til å lese om snøskred på stamkafeen, lage hopp i ?hagen?, gå ?toppturer? i det lokale minianlegget, som og var stengt, og en annen tur oppover noen jorder. Får ikke mer moro enn du lager selv har jeg hørt. Vet ikke helt jeg, når det er pudder overload innenfor stengte veier. Gresset er faktisk grønnere i mange tilfeller på andre siden av gjerdet. 

 

(liten sideslide 180, null stress)

Processed with VSCO with a5 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Og ja, skiene heter det samme som meg. Lineception! 

Bæbbisen er herved ploppet!

  • 28.01.2018, 10:37

(Bæbbisen aka: vår kjære blogg)

Etter ett år med planlegging, kyssesyken, nyrebekkeninfeksjon, omgangssyken, senebetennelse i fleng, kjøp og salg av campingvogn, nedbetalt litt lån, møtt veggen et par ganger og spart opp penger, er vi ENDELIG i Østerrike. For ett år siden drev vi med det folk flest driver med på vår alder. Studier, deltidsjobb og tok opp fag for å komme inn på studier. Begge var vel egentlig ganske lei. Henrik drømte seg bort i youtube-skifilmer hver dag, imellom mattepugging. Jeg leste til eksamen, mens jeg fant hver ledige time til å stå på slakkline eller longboard. Etter julen 2016 satt vi i sofaen, der vi funderte mer på planen om å bare jobbe ett år for så å reise til St Anton å stå på ski hele sesongen. Etter det ville vi se hvor pengene kunne føre oss. Skal vi, skal vi ikke? Går jo imot alt samfunnet beskriver som sunn fornuft. Nei, vi kan jo ikke det! FEITE, drit og dra, vi gjør det! Da hoppet begge av alt det vi drev med, startet med å jobbe og spare penger.

Planen var først å bo i campingvogn. Så vi dro til med 60 000 monitas og skaffet oss et eget lite krypinn, før vi fant ut at dette blir dyrere enn airbnb. Da satt vi Campulus rett ut på finn igjen, og krysset det meste for at noen ville ha den. Heldigvis var det et par. Vi solgte og tok et tårevått farvel. Tjente gjorde vi og på den, så det var god business. Tror ikke vi gjør det igjen. Etter litt titting på airbnb fant vi to steder.  

Ett år senere, kjipe og lange dager på jobb, en del mer penger på konto, litt mer optimistisk i hverdagen, utstyr til en proff-atlet, skredkunnskap som vi ikke forstår i praksis, flere youtube skifilmer senere er vi endelig i praktfulle alpene, St Anton i Østerrike.

Kom ned hit, stoked på skibumslivet som ventet og klare for å lage en millionblogg. De første dagene starta egentlig litt kjipe, og å få følgere på insta skulle bli vanskeligere enn antatt. Ikke har vi vært med på Paradise, Henrik spiller ikke fotball, så det å skulle bli frue ble og vanskelig.

Vi ankom st. Anton og fant adressen vi skulle til.  En stresset mann svarte i telefonen og prøvde å forklare oss veien på tysk. Veibeskrivelsen endte egentlig i en forklaring om hvor vi kunne kjøpe salat og brød i den lille byen, på tysk/engelsk. Det var jo en veldig lettelse, både jeg og Henrik har lurt på hvor vi skulle kjøpe salaten vår.

Vi starter på litt oppoverbakke til stedet vi skulle bo, ooooog den stoppet aldri. Var mini Trollstigen vi kom til. Vi fikk plass på toppen av Tobadill, usentralt med buss og tog. Bra undersøkt av oss. Men Landeck, som er rett nedenfor, hadde heldigvis brød og salat ifølge vår vert.

Neste dag gikk på finne buss og tog, og andre ting får å komme seg til trekket i St Anton. Etter en sur mann på togstasjonen, en dama som skulle ha med Henrik på omvisning på hotellet og litt tysk forklaring, skjønte vi at vi må vel bare ta bilen. Kosta jo søren meg 7 euro å stå parkert i St. Anton, det blir dyrt i 3 mnd. Heldigvis fant Hænrikken, super googleren, at vi kunne stå gratis i St. Christoph. Nooe som gikk vår vei.

Processed with VSCO with acg preset Processed with VSCO with hb1 preset 

Stoked på ski og alpis, dro vi til trekke neste dag. Var utrolig fint vær, og jeg hadde nye racer sko av noen randonnesko. Tok heisen opp, begynte å gjøre vondt. Vi stod en tur, og beinene begynte å dø av mine racer-rosa-sko. Prøvde litt til, men sona helt ut pga hvor vondt de gjorde. Prøvde igjen neste dag, litt bedre heldigvis, men fortsatt vondt.

Dagen etter måtte jeg finne nye sko. Gikk på Alberg Sport, og der hadde de det andre paret sko jeg hadde stått mellom i Oslo. Her kosta de 5500, i Oslo hadde de vært på tilbud til 3500. Måtte ha nye sko, så ble jo de. Kuppet sitt selv det der. Så da har jeg lagt rundt 11 000 i sko, yeeah life. Nei, legg på en tussing til, måtte ha nye såler i de. De er gule og kule, og lyser opp bakken i hvert fall.  

Vi måtte jo ha lunsj etter mye vondt og skiståing. Da vi skulle finne plass for å spise, hadde de ingen steder vi kunne spise medbrakt lunsj. Så beste alternativet vi fant var steingulvet rett på utsiden av den ene restauranten. Folk glante og titta, så det var jo koselig. Senere spurte vi de i infoen om det var noe sted vi kunne spise, og det fantes ikke. Gondolen kunne vi spise uten at noen sa noe, mente hun i infoen. Liten kulturforskjell/krasj der.

Det var noen av de første dagene her i Østerrike. De har vært både opp og ned, og noen flere skulle det bli. Jeg er i hvert fall mange tusen blakkere, kondis som ligner en på 80 med kols , vi bor i gokk med noen koselige eldre verter, har funnet yndlings kafeen vår og Henrik har fått seg saftig bart.

Processed with VSCO with f2 preset

(Fra digg bolle på yndlingen. Gikk rett i magen før kameraet kom opp, som vanlig)

Vi har kommet oss til Alpene etter ett år med strev, og prøver å få det til å se finest ut på insta. Det er jo ganske viktig. Vi er fornøyd, kan ikke se noe annet!

 

 

Noen tips på tampen:

  • søk nøye opp hvor du skal bo med buss og tog, ikke stol på å få info i Østerrike. (Hvis ikke du kan tysk)
  • Gå alltid til hoteller eller infosted for info (no shit), alle andre steder er snakker de tysk
  • Test skoene før du drar, eller ha de gode gamle
  • Ha med et snedig sitteunderlag for steingulvet
  • Google er din beste venn!
  • Gro en frekk bart

 

Smask og dask fra oss! 

Om meg

a7liv

Yolo leva livet! Ta det meste vi skriver med en god dose ironi. Vi kommer til å skrive om reise, våre joviale utflukter med både oppturer og nedturer, tips og triks, og annet stash som måtte falle oss inn ;) Instagram: @a7_liv Facebook: @a7liv

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no